Redigerer Ahasverus (avsnitt)

== Historikk ==
Den eldste kjente nedtegnelsen av legenden om Den evige jøde forekommer i en [[England|engelsk]] [[krønike]] av Eoger de Wendover og i den engelske historieskriveren [[Matheus Parisiensis]]’ ''Historia major'' fra omkring 1250. På trykk fortelles legenden i en tysk [[folkebok]] fra [[1602]], der hovedpersonen blant annet får navnet Ahasverus. Den kom i [[Danmark|dansk]] [[oversettelse]] allerede i [[1631]]<ref name="folkeboken 1631">[https://www.gravgaver.no/folkebok-den-evige-jode.htm Teksten til den danske folkeboken om Ahasverus, utgitt i 1631]</ref> og til [[Sverige]] i [[1643]]. 

Kilden til sagnet antas å være [[Evangeliet etter Matteus]] 16. kapittel, 28. vers (''«Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg.»'') og [[Evangeliet etter Johannes]] 21, 20-24 (blant annet  ''«Peter snudde seg og så at disippelen som Jesus hadde kjær, fulgte etter. (...) Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?» '') som har blitt blandet med forskjellige [[eventyr]]motiv. Fra midten av 1700-tallet ble sagnet også tatt opp i [[kunstdiktning]]en der den ble svært populær og utbredt som uttrykk for varierende [[ide]]er. Det er i dag registrert over hundre forskjellige versjoner av historien i europeisk [[folketro]], hvorav femti bare i [[Tyskland]]. I Norge er sagnet om den evige jøde blant annet kjent fra [[Just Qvigstad]]s ''Lappiske Eventyr og Sagn fra Troms og Finnmark''.