Redigerer Agathon (avsnitt)

== Fysisk framtoning ==
Agathons særdeles vakre fysisk utseende er jevnlig nevnt i kildene; historikeren W. Rhys Roberts observerte at «ὁ καλός Ἀγάθων (''ho kalos Agathon'') ble en bortimot stereotypisk frase.»<ref>Roberts, W. Rhys (1900): «Aristophanes and Agathon» i: ''Journal of Hellenic Studies'' '''20''', JSTOR [https://www.jstor.org/stable/623742 623742], s. 50.</ref> Den mest detaljerte beskrivelsen av Agathon som er bevart finnes i ''Kvinnene ved thesmoforiefesten''. Her er framstilt som en blek, velbarbert ung mann kledd i kvinneklær. Da Aristofanes' stykke er en komedie er det usikkert hvor mye denne beskrivelsen er [[Satire|satirisk]] latterliggjøring og hvor mye som er faktisk basert på virkeligheten.

Historikeren Jane McIntosh Snyder gjorde en nærlesning av ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' og observerte at Agathons klesdrakt var bortimot identisk med den til den berømte lyriske poeten [[Anakreon]] slik han var portrettert på [[Greske vaser|greske vasemaleri]] tidlig på 400-tallet f.Kr. Snyder har således teoretisert at Agathon kan ha gjort et bevisst forsøk på etterligne den luksuriøse klesdrakten til kjente poeten, skjønt på Agathons tid hadde slike klær, særlig κεκρύφαλος (''kekryphalos'', en omstendelig tildekking av håret), lenge ikke vært på moten for menn. I henhold til denne tolkningen ble Agathon latterliggjort i Aristofanes' komedie ikke bare for sin beryktede femininitet, men også for sin pretensiøse klesdrakt: «han synes å tenke på seg selv, i all sin elegante pynt, som en rival til de gamle joniske poetene, kanskje selv til Anakreon.»<ref>Snyder, Jane McIntosh (1974): «Aristophanes' Agathon as Anacreon» i: ''Hermes'' '''102''' (2), s. 246. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/4475842 4475842].</ref>

Agathon ble tidligere antatt å være omtalt i et [[epigram]] kalt «Elskernes lepper», tilskrevet Platon, men er siden fastslått ikke skrevet av Platon og omhandlet heller ikke Agathon, Se eksterne lenker.<ref>Ludwig, Walther (1963): «Plato's Love Epigrams» i: ''Greek, Roman and Byzantine Studies'' '''4''' (2), s. 59–82.</ref>