Redigerer Aftenposten (avsnitt)

=== Andre verdenskrig og avisoppgjøret ===
Etter den tyske [[Norge under andre verdenskrig|okkupasjonen av Norge i 1940]] var ''Aftenposten'' en av svært få norske aviser som fikk fortsette å komme ut. Ved nyordningen av 12. september 1941 ble avisens redaktørstillinger tvangsbesatt av folk fra det nazivennlige partiet [[Nasjonal Samling]]. Mange av medarbeiderne i den nye NS-lojale ledelsen kunne hentes fra redaksjonens allerede eksisterende stab, noe som er blitt betegnet{{av hvem}} som et ømt punkt i avisens historie. [[Henry E. Endsjø]] var da sjefredaktør og hadde [[Arne Pauss Pausett]] og [[Simon Flood]] som redaksjonssekretærer.

Avisen ble et viktig organ for så vel Nasjonal Samling som den tyske okkupasjonsmakten. Den ble underlagt streng sensur, som dels hadde form av forhåndssensur. Mellom 13. september 1941 og 7. mai 1945 sto på trykk i avisen 1&nbsp;200 politiske ledere, som ble spredt til avisens {{formatnum:100000}} abonnenter og mange flere lesere. Reichskommissar [[Josef Terboven]] fikk hver dag levert avisens ledere i oversatt versjon hjem til seg på Skaugum.

Samtidig ble avisens fasiliteter brukt til å gi ut flere illegale aviser. Blant annet hadde den illegale avisen ''London kl. 8'' én av sine to redaktører i ''Aftenposten'', som også fungerte som hoveddistribusjonssted for avisen. Fra 1944 ble avisen også redigert i ''Aftenposten''. Også flere andre aviser hadde medarbeidere i ''Aftenpostens'' stab eller ble distribuert med ''Aftenpostens'' biler.

Under [[avisoppgjøret]] etter krigen inngikk ''Aftenposten'', som hadde hatt en samlet omsetning på 60,9 millioner kroner under krigen, og et anslått overskudd på 3,5 millioner, høsten 1949 en konfidensiell avtale om å betale kr. 100&nbsp;000 til [[statskassen]].<ref name="NorgesLexi">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005006 NorgesLexis oppføring om ''Aftenposten'']</ref> Til sammenligning betalte ''[[Bergens Tidende]]'' og ''[[Adresseavisen]]'', som begge hadde hatt betydelig mindre inntekter enn ''Aftenposten'', henholdsvis kr. {{formatnum:194000}} og kr. {{formatnum:600000}}. Dette hadde sin årsak i at avtalene var konfidensielle, og at avisene derfor ikke kjente til hvor mye de andre hadde måttet betale. Innholdet i disse avtalene ble først kjent i 1990.

Aftenposten tok på lederplass i 2019 et oppgjør med avisens rolle i forkant av og under andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/meninger/leder/i/9v0KEd/da-aftenposten-sviktet|tittel=Da Aftenposten sviktet|besøksdato=2021-03-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>