Redigerer Aemilianus (avsnitt)

=== Bakgrunn og militære karriere ===
[[Fil:Antoninianus-Cornelia Supra-RIC 0030.jpg|thumb|left|250px|Cornelia Supera (eller Supra), var hustru av Aemilianus. Motsatt side viser gudinnen [[Vesta (gudinne)|Vesta]].]]
Aemilianus ble født i den romerske provinsen [[Africa (romersk provins)|Africa]]. I henhold til en kilde fra [[300-tallet]], ''[[Epitome de Caesaribus]]'', ble han født i Girna (dagens [[Djerba]], en øy utenfor dagens [[Tunisia]])<ref>''Epitome de Caesaribus'', 31.1–2.</ref> og en referanse i samme kilde indikerer at han var født i [[207]].<ref>''Epitome de Caesaribus'', 31.3.</ref> I henhold til en senere kilde på [[1100-tallet]], [[Johannes Zonaras]], var han [[Oldtidens Libya|libyer]].<ref name="Zonaras21">Johannes Zonaras: ''Epitome Historiarum'', 12.21.</ref> En annen [[krønike]] fra [[1200-tallet]] hevder at han var førti år da han døde i 253.<ref>Johannes Zonaras: ''Epitome Historiarum'', 12.22.</ref>

Det finnes to versjoner som omhandler hans slekt, men begge er overdrevne: mens [[Eutropius (historiker)|Eutropius]] og hans greske oversetter Paeanius antagelig snakket nedsettende om en mislykket [[Usurpasjon|usurpator]] da de forteller at han kom fra en ikke særlig betydningsfull familie,<ref>[[Eutropius (historiker)|Eutropius]]: ''Breviariun ab Urbe condita'', 9.6; gresk oversettelse ved [[Paeanius]], 9.6.</ref> synes kronikøren [[Johannes av Antiokia]] derimot å referere fra Aemilianus’ egen [[propaganda]] når han skriver at usurpatoren benyttet sin egen slektsforbindelser for å ta makten.<ref name="johannes150">Johannes av Antiokia, fr. 150.</ref> Aemilianus giftet seg med Cornelia Supera, en kvinne opphav fra romerske Africa, men når de ble gift er ukjent, skjønt ettersom begge var fra samme provins er det mulig at de ble gift før han forlot [[Nord-Afrika]].<ref name="Banchich">Banchich, Thomas: [http://www.roman-emperors.org/aemaem.htm «Marcus Aemilius Aemilianus»]</ref>

I løpet av styret til [[Gallus|Trebonianus Gallus]] og hans sønn [[Volusianus]] (251–253) ble Aemilianus sendt til [[Balkan]] for å overta den militære ledelsen av en hær.<ref>Johannes av Antiokia sier at han var ''[[arkont]]'', gresk betegnelse for «hersker», av Moesia (fr. 150), [[Zosimus av Konstantinopel]] hevder at han var leder for pannonianske (betegnelse på en av stammene i [[Illyria]]) enheter (''Historia Nova'', i.28), mens [[Johannes Zonaras]] hevder at han var kommandant av legionene i Moesia (12.21).</ref> Hans hovedansvar var å sikre freden langs grensen av [[Donau]] som hadde blitt utsatt for flere angrep av [[gotere]] ledet av deres konge ved navn [[Cniva]] (eller Kniwa).

Gallus sikret seg den romerske tronen etter keiser [[Decius]] døde i [[slaget ved Abrittus]] i [[251]] mot nevnte Cniva. Senere måtte Gallus håndtere utbruddet av en [[pest]] som herjet Roma. Han var ikke populær i hæren, hovedsakelig grunnet de ydmykende fredsavtalene som ble signert i [[261]] med goterne og dessuten med [[Sjahpur I av Persia]] som angrep [[romersk Syria]]. I henhold til [[Johannes av Antiokia]] var Aemilianus, da han fikk ledelsen over hæren i Moesia, allerede misunnelig på Gallus og sammensverget forræderi mot ham. Han var også en motstander av [[det romerske senatet]],<ref name="Banchich" /> og hans oppviglerske planer ble bekreftet av skribenter som [[Hieronymus]] og [[Jordanes]].<ref>Jerome (Hieronymus): ''Chronicon'', Ol. 258; Jordanes: ''Romana'', 285.</ref>