Redigerer Adriano Banchieri (avsnitt)

== Virke ==
I flere utgaver fra 1605 (trykt opp igjen minst seks ganger før 1638), gav Banchieri ut en rekke [[orgel]]verk kalt ''l'Organo suonarino''.<ref>{{cite journal|last=Bonta|first=Stephen|title=The Uses of the 'Sonata de Chiesa'|location=Richmond, Va.|
url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/830812?searchUrl=%2Fsici%3Fsici%3D0003-0139%2528196921%252922%253A1%253C-ER54%253ATUOT%2522D-ER%253E-ER2.0.CO%253B2-H-ER%26&Search=yes&uid=2134&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101139293611|
journal=Journal of the American Musicological Society|date=våren 1969|volume=22|issue=1|issn=0003-0139|
publisher=American Musicological Society|pages=56|accessdate=19. august 2012}}</ref>

Den siste utgivelsen til Banchieri var ''Trattenimenti da villa'' fra 1630.<ref name="farahat">{{cite journal|journal=Early Music History|volume=10|pages=123–143|last=Farahat|first=Martha|
title=On the Staging of Madrigal Comedies|date=1991|oclc=8595852|
url=http://www.jstor.org/discover/10.2307/942452?searchUrl=%2Fsici%3Fsici%3D0261-1279%25281991%252910%253C-ER123%253AOTSOMC%253E-ER2.0.CO%253B2-O-ER&Search=yes&uid=2134&uid=2&uid=70&uid=4&sid=21101139293611|publisher=Cambridge University Press|location=Cambridge, U.K.
|accessdate=19. august 2012|
year=1991|doi=10.1017/S-ER026112790000111X-ER}}</ref>

I 1615 grunnla Banchieri [[Accademia de Floridi]] i [[Bologna]],<ref name="eb1911">«[http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Banchieri,_Adriano Banchieri, Adriano]». [[Encyclopædia Britannica]] (11. ed.). 1911.</ref> den umiddelbare forløperen for [[Accademia Filarmonica di Bologna]].

Banchieri regnes som en av de viktigste musikkteoretikerne på 1600-tallet. Han var svært åpen for nyvinninger: han var den første som brukte betegnelsene «piano» (p) og «forte» (f) og partituret til ''Concerti ecclesiastici'' (1595) er det eldste kjente med taktstreker. Banchieri var i det hele en foregangsmann når det gjaldt nøyaktighet i foredragsanvisningene til interpretene og styrket med det komponistenes rolle. Dessuten var han av de aller første som dirigerte med taktstokk.

Til tross for sin framskrittsvennlighet mislikte Banchieri den nyskapende [[harmonikk]]en til [[monodi]]stene, og gav i verket ''Moderna Practica Musicale'' (1613) kraftig uttrykk for sitt syn. Likevel systematiserte han bruken av notasjonsteknikken besifret bass som komponistene av monodisk musikk brukte til å notere [[generalbass]]-stemmen.<ref name="eb1911"/>