Redigerer Adrian Willaert (avsnitt)

== Musikk ==
Ifølge eleven [[Gioseffo Zarlino]] var Willaert opphavsmannen til oppsettet med dobbeltkor som oppsto inspirert av de to motstående balkongrekkene i Markuskirken, og som var grunnlaget for utviklingen av [[den venetianske skole]]n. Senere forskning har vist at [[Dominique Phinot]] brukte teknikken før Willaert, og at [[Johannes Martini]] brukte den så tidlig som på slutten av 1400-tallet. Likevel var Willaerts dobbeltkorige komposisjoner de første som ble berømte og i stort omfang brukt som inspirasjonskilder for andre komponister.<ref>{{Cite book
| title = The Renaissance From the 1470s to the end of the 16th century
| editor-last = Fenlon
| editor-first = Iain
| publisher = Prentice Hall
| location = Englewood Cliffs
| date = 1989
| page = 114 }}</ref>

Willaert var en anerkjent lærer,<ref>{{Cite book
| last = Reese
| first = Gustave
| title = Music in the Renaissance
| url = https://archive.org/details/musicinrenaissan0000unse
| publishers = W. W. Norton & Company Inc.
| location = New York
| year = 1959
| page = [https://archive.org/details/musicinrenaissan0000unse/page/371 371] }}</ref> og til hans elever hørte blant annet komponistene [[Cipriano de Rore]] (Willaerts etterfølger i Markuskirken), [[Constanzo Porta]], [[Francesco della Viola]], [[Gioseffo Guami]], Gioseffo Zarlino og [[Andrea Gabrieli]]. Disse komponistene dannet kjernen i det som skulle bli den venetianske skolen, musikkretningen som blomstret i 150 år og som med tiden fikk en avgjørende betydning for de stilistiske endringene som førte til starten på [[Barokkmusikk|barokken]]. En betydningsfull [[Den fransk-flamske skolen|flamsk komponist]] som Willaert påvirket var [[Orlando di Lasso]].<ref>{{Cite book
| last = Wooldridge
| first = H. E.
| title = The Oxford History of Music
| volume = 2
| publishers = Cooper Square Publishers, Inc.
| location = New York
| year = 1973
| page= 197 }}</ref>

I 1550 publiserte Willaert ''Salmi spezzati'', dobbeltkorige utsetninger av tekster fra [[Salmenes bok]] som var det første dobbeltkorige verket i den venetianske skolen. Willaerts kirkemusikalske verk befestet [[Den fransk-flamske skolen|flamske teknikker]] som en viktig del av den italienske stilen.<ref>{{Cite book
| editor-last = Robertson
| editor-first = Alec
| editor2-last = Stevens
| editor2-first = Denis
| title = A History of Music
| volume = 2
| publishers = Barnes & Noble, Inc.
| location = New York
| year =1965
| page = 160 }}</ref>

Willaert og hans samtidige utvikler [[canzona]] som en vedslig [[Polyfoni|polyfon]] sangform og [[ricercar]], en forgjenger for moderne instrumentale musikkformer som [[Fuge (musikk)|fuger]]. Willaert arrangerte også 22 firstemte [[madrigal]]er av [[Philippe Verdelot]] for sangstemme og [[lutt]].<ref>{{Cite book
| last = Abraham
| first = Gerald
| title = The Concise Oxford History of Music
| publishers = Oxford University Press
| location = Oxford
| year = 1917
| pages = 228–229 }}</ref> Willaert var den første som i utstrakt grad brukte [[Kromatisk skala|kromatisme]] i madrigaler.<ref>{{Cite book
| editor-last = Robertson
| editor-first = Alec
| editor2-last = Stevens
| editor2-first = Denis
| title = A History of Music
| volume = 2
| publishers = Barnes & Noble, Inc.
| location = New York
| year =1965
| page = 149 }}</ref>

Willaert skrev 8 [[Messe (musikk)|messer]], over 50 [[Hymne|hymner]] og [[salme]]r, mer enn 150 [[motett]]er, rundt 60 [[chanson]]s, over 70 madrigaler og flere instrumentalstykker (ricercars).