Redigerer Adonis (avsnitt)

== Myter ==
Den mest detaljerte og litterære versjonen av [[myte]]n om Adonis er av sen dato, bok X av [[Ovid]]s ''[[Metamorfoser]]''.<ref>[[Ovid]]: ''Metamorfoser'', X, 519-741</ref> Den sentrale myten i gresk mytologi er at [[Afrodite]] forelsker seg i den vakre ynglingen (muligens grunnet at hun var blitt rammet av [[Eros]]' pil). Afrodite beskyttet Adonis som nyfødt og overdro ham til [[Persefone]].

Persefone ble så forhekset av Adonis' skjønnhet at hun nektet å gi ham tilbake til Afrodite. Striden mellom gudinnene ble avgjort av [[Zevs]] (eller av [[Kalliope]] på vegne av Zevs): Adonis skulle tilbringe en tredjedel av hvert år hos hver gudinnene, og den siste tredjedelen hvor han måtte ønske. Han valgte å tilbringe to tredjedeler av året hos Afrodite.

Adonis ble drept av et [[villsvin]], angivelig sendt av jaktgudinnen [[Artemis]] som var sjalu på Adonis' ferdigheter som jeger, eller som hevn fordi Afrodite var involvert i [[Hippolytos]]' død, jaktgudinnens favoritt; eller av Afrodites [[Samliv|samboer]] [[Ares]] som var sjalu over Afrodites kjærlighet for Adonis; eller av [[Apollon]] for å straffe Afrodite for å ha blindet hans sønn Erymantos for å ha spionert på hennes intime samvær med Adonis.<ref>Nonnos: ''Dionysiaka'' 42.1f. [[Servius]] om [[Vergil]]: ''Ekloger'' x.18; ''Orfiske hymne'' lv.10; Ptolemaios Hefaestionos, i.306u, alle notert av Graves. Atallah (1966) greide ikke å finne noen kultisk eller kulturell forbindelse med villsvinet som han isteden ganske enkelt vurderer som et heroisk myte-element.</ref> Adonis døde i Afrodites armer da hun kom til ham, etter å ha hørt ham klage seg.

På stedet hvor han døde, ble hun overrislet av [[blod]] med [[nektar]]. Herfra sprang det opp den kortlivede røde blomsten [[Symreslekta|anemone]] som har sitt navn fra vinden som så lett blåser dens [[kronblad]]er av. Myten sier at blodet fra Adonis hver vår farger [[Abraham (elv)|Adoniselven]] i [[Libanon]] rød. (Adoniselven heter i dag Abrahamelven eller [[Nahr Ibrahim]] på [[arabisk]].) Afeka (dagens [[Afqa]]) i [[Libanonfjellene]] er den hellige kilden (som navnet også betyr) der elvevannet strømmer fra en stor [[grotte]] i 200 meter høy klippe. Det er her myten om den [[semittisk]]e gudinnen [[Astarte]] og Adonis hevdes å ha oppstått.<ref>Srarcky, Jean (1946/48): «Récentes découvertes à Palmyre» i: ''Syria'' '''25'''.3/4, s. 335. Forfatteren beskriver et nylig oppdaget oldtidsnavn på en annen kilde fra en grotte, som vannet de syriske [[oase]]ne i Palmyra. Starcky kommenterer det [[gammelarameisk]]e [[rot (ord)|rotordet]] ''nefaq''  («avgang»), og gammelarameisk ''afqâ'' («kanal», «passasje»).</ref>