Redigerer Adomnán (avsnitt)

== Verker ==
[[Fil:Pictish Stone at Aberlemno Church Yard - Battle Scene Detail.jpg|thumb|Adomnán skrev et dikt til kong Bridei. Den piktiske bautasteinen [[Aberlemno]] avbilder antagelig slaget ved Dunnichen, piktere til venstre og northumbrianere til høyre, og figuren til hest er antagelig den piktiske kongen Bridei.]]Adomnáns mest betydningsfulle verk, og det som har gjort han mest kjent, er ''[[Vita Columbae]]'' (= ''Livet til Columba''), en helgenbiografi om Ionas grunnlegger, sankt Columba. Teksten er en av de aller viktigste bevarte verker skrevet i [[Skottland]] i løpet av [[tidlig middelalder]], og er en vital kilde for vår kunnskap om [[piktere]], foruten at den også gir innsyn i livet på Iona og den tidlige middelalderske gæliske munk. 

Imidlertid er ''Vita Columbae'' ikke Adomnáns eneste verk. Han skrev også en avhandlingen ''[[De Locis Sanctis]]'' (''De hellige steder''), en redegjørelse om viktige kristne helligsteder og senter for [[pilegrim]]sreiser. Adomnán fikk mye av sin informasjon fra en [[Frankere|frankisk]] biskop kalt [[Arculf]] som personlig hadde besøkt [[Egypt]], [[Roma]], [[Konstantinopel]] og [[Det hellige land]], og som etter et forlis på hjemveien kom til Iona. Adomnán mente at dette verket var så viktig at han ga en kopi til den lærde kongen Aldfrith av Northumbria ([[685]]-[[704]]). [[Beda]] brukte et resymé av dette verket i sin egen bok om helligsteder.<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne''(s. 119), forlaget Luther, Oslo 2008, ISBN 978-82-531-4564-8</ref>
Også tilskrevet Adomnán er en rekke gæliske dikt, inkludert en feiring av den piktiske kongen [[Bridei III av pikterne|Bridei]] ([[671]]-[[693]]) og dennes seier over northumbrianerne i [[slaget ved Dunnichen]] ([[685]]).

===De uskyldiges lov===
Dette er trolig den mest kjente av Adomnáns forordninger. Et dokument fra 800-tallet slår fast at Irland hadde fire lover: Patricks lov om ikke å drepe prester; Adomnáns lov om ikke å drepe kvinner; [[Dáire]]s lov om ikke å drepe [[kveg]]; og søndagsloven om ikke å synde på helligdagen. Adomnáns lov ble vedtatt på synoden i [[Birr (Irland)|Birr]] i [[697]]. Den forklarer at en [[engel]] avla Adomnán et besøk en [[pinse]]aften, slo ham i siden med en stokk og beordret ham til å få vedtatt en lov i Irland: «- at en kvinne ikke må drepes av en mann, verken ved å slå henne i hjel eller på annen måte, som å bruke [[gift]], drukne henne, brenne henne eller la ville dyr gå løs på henne...Hun skal få dø i sin rettmessige seng.» Straffen innebar amputasjon av gjerningsmannens høyre hånd og venstre fot, samt en bot på 21 [[kyr]]. Videre forordnes straff for [[voldtekt]], for det å dra en kvinne etter [[hår]]et, og for tildelte slag: «For et slag med håndflaten eller knyttneven er boten 30 gram [[sølv]]. For et slag som resulterer i et blåmerke eller en kul, er boten 40 gram sølv.» ''De uskyldiges lov'' er en milepæl i retthistorien også fordi den slår fast at ingen trenger å gjøre opp for en annens skyld.<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s.119-20)</ref> 

Andre lover Adomnán forfattet, var bestemmelsen om at en mann ikke kan gifte seg igjen hvis hans fraskilte kone blir [[prostituert]], om [[heleri]] – en kristen kan ikke ta imot stjålet kveg som gave eller handelsvare, samt om mat: Sjødyr som blir funnet døde langs kysten, kan spises, men ikke hvis de er råtne, og en brønn der det er funnet en død skapning, må tømmes for [[vann]], og bunnslammet fjernes – da er brønnen trygg å drikke fra. Dette var nyttige forskrifter på en tid da folk ikke kjente til [[bakterier]].<ref>Ted Olsen: ''Kristendommen og kelterne'' (s. 118-119)</ref>

===Helgenkåring===

Adomnán døde i [[704]], og ble siden en [[helgen]] i skotsk og irsk tradisjon foruten å være en av de viktigste figurer i både skotsk og irsk historie. Hans død og festdag blir markert den [[23. september]]. Sammen med sankt Columba er han kombinert skytshelgen for [[bispedømmet Raphoe]] som består av mesteparten av grevskapet [[Donegal (grevskap)|Donegal]] i nordvestlige Irland.