Redigerer Adolph Tidemand (avsnitt)

== Kunst ==
Høsten 1841 gjennomførte han en studiereise til [[Italia]] sammen med broren Emil. Fra reisen kjennes blant annet bildet «Napolitansk fisker» (1842). Han foretok flere studiereiser i Norge i perioden 1842-45; til [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]], [[Sogn (distrikt)|Sogn]], [[Hardanger]] og [[Telemark]]. Flere kjente bilder skriver seg fra disse reisene: «Eventyrfortellersken» (1844), «Søndagskveld i en hardangersk røkstue» (1843), «Gudstjeneste i en norsk landsens kirke» (1845).

I mars 1849 deltok Tidemand og den elleve år yngre Hans Gude i Kunstnerforeningens Aftenunderholdning på [[Christiania Theater]] med tre [[tablå]]er. «Brudeferd i Hardanger» var det ene, og det ble fremvist ledsaket av korsang til tekst av [[Andreas Munch]] og musikk av [[Halvdan Kjerulf]].

1850-årene ble gode arbeidsår for Tidemand, med mange bestillinger og flere korte studiereiser. Utgangspunktet var fremdeles Düsseldorf. Motivene var preget av nasjonalromantikken, med sentimentale og dramatiske motiv.

1860- og 1870-årene ble preget av nye strømninger i kunsten, men også av at han mottok flere æresbevisninger. Han stilte ut i æreskategorien på [[Verdensutstillingen i Paris (1867)|Verdensutstillingen]] i Paris i 1867, og ble i 1869 honorær professor ved akademiet i Düsseldorf. 

Av stor kunstnerisk og kulturell betydning er Tidemands studier av norske folkedrakter. Draktstudiene spenner over et tidsrom på nærmere 30 år; fra kunstnerens første studiereise i 1843 til den siste i 1874 og utgjør til sammen ca. 150 tegninger og arbeider i olje.<ref name="Noss">Aagot Noss, side 14 f.f.</ref> Draktstudiene er i dag i det nye Nasjonalmuseet i Oslo.  I dag henger maleriene i Nasjonalmuseets rom 45 med tittelen «Tradisjonen tro», og han er også vist i sideliggende rom. Før museumsreformen i 2003 (der Nasjonalgalleriet ble slått sammen med Kunstindustrimuseet, Museet for samtidskunst og Arkitekturmuseet) var Gudes malerier i [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalgalleriet]], der flere av dem inngikk i basisutstillingen [[Livets dans. Samlingen fra antikken til 1950]]. Museet mottok samlingen som testamentarisk gave i 1882 og den inneholder både skissebøker, tegninger, akvareller og oljemalerier.<ref name="Noss3">Aagot Noss, forord</ref>