Redigerer Adolf Hoel (avsnitt)

== Svalbard ==
[[File:Adolf Hoel Lilliehöökbreen Kings Bay 1907 NP IMG 2688.JPG|thumb|Adolf Hoel (til høyre) slår opp telt ved [[Lilliehöökbreen]] på [[Svalbard]] 1907.{{Byline|Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser ([[Norsk Polarinstitutt]])}}]]
I [[1907]] ble Adolf Hoel med som geolog på rittmester [[Gunnar Isachsen]]s ekspedisjon til den nordvestlige delen av [[Svalbard]]. Ekspedisjonen var finansiert av fyrst [[Albert I av Monaco]] og i hovedsak befraktet av fyrstens forskningsskip «Prinsesse Alice II». Etter dette var Hoel på ekspedisjon til Svalbard hver sommer frem til den norske overtakelse av suvereniteten i 1925. I begynnelsen arbeidet han som innleid geolog i to år for de store ekspedisjonene Isachsen fikk satt i stand i 1909 og 1910. Etterhvert tok han mer og mer over ledelsen og organiseringen av ekspedisjonene og ble fra rundt 1915 drivkraften bak den norske forskningsinnsatsen på Svalbard. Det var ingen automatikk i disse årlige ekspedisjonene og finansiering måtte innhentes både fra private og offentlige kilder hvert år. Hoel var sentral i arbeidet med å hente inn denne finansieringen. At Norge etter første verdenskrig kunne vise til det systematiske arbeidet som de «Hoelske ekspedisjoner» hadde gjennomført over et så langt tidsrom var viktig for at Norges krav om suverenitet over øygruppen ble akseptert.

Hoel ble stipendiat ved universitetet i 1911 og ble utnevnt til [[dosent]] i [[1919]].

Etter at Svalbard var kommet inn under norsk suverenitet fikk Hoel problemer med å skaffe finansiering til videre utforskning av Svalbard. Men i 1928 klarte han å få etablert ''Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser'' (NSIU – forløperen til det som i 1948 skulle bli til [[Norsk Polarinstitutt]]), med et statssikret budsjett fem år frem i tid. Hoel fikk senere også arrangert flere ekspedisjoner til Svalbard, og da spesielt den første gjennomførte luftfotobaserte kartlegningen av øygruppa på slutten av tretti-tallet. Hoel selv var siste gang på Svalbard i [[1939]] i forbindelse med utredninger om planlegging av en norsk isbryter.

[[Hoelhalvøya]], [[Hoelfjellet]] og [[Hoelbreen]] er stedsnavn på Svalbard oppkalt etter Adolf Hoel.