Redigerer Additiv fargesyntese (avsnitt)

==Formel addisjon==

[[Fil:Nexus one screen microscope.jpg|left|thumb|240px|Liten del av en [[OLED]] dataskjerm med røde, grønne og blåe [[pixel]].]]

Basert på de additive [[primærfarge]]ne rødt, grønt og blått, kan hver annen [[kulør]] skrives som en [[Fargeblanding#Fargevektorer|fargevektor]]. Den har komponenter (''R,G,B'') som angir [[luminans]]en til hver av disse delfargene. Den totale luminansen til den additive blandingen er da

: <math> L = R + G + B </math>

Basisvektorene er gitt ved de tre primærfargene. Det er hensiktsmessig å velge deres luminanser slik at [[hvitt]] lys er beskrevet ved en vektor hvor  komponentene er like store.<ref name = Valberg/>

En additiv blanding av de to farger resulterer nå i en ny fargevektor med komponenter

: <math> (R_1,G_1,B_1) + (R_2,G_2,B_2) = (R_1 + R_2,G_1 + G_2,B_1 + B_2) </math>

Hvis luminansen til alle tre komponentene i blandingen økes med samme faktor, forandres ikke dens fargetone, bortsett fra at dens luminans forandres med samme faktor. Hver fargetone eller kulør kan derfor angis med kun to variable. De kan baseres på de relative komponentene {{nowrap|''r'' {{=}} ''R''/''L''}}, {{nowrap|''g'' {{=}} ''G''/''L''}} og {{nowrap|''b'' {{=}} ''B''/''L''}} som oppfyller

: <math> r + g + b = 1 . </math>

Disse to variable kan da for eksempel være (''r'', ''g'') og benyttes til å angi hver fargetone som et punkt i [[plan (matematikk)|planet]]. Denne muligheten  kan føres tilbake til Maxwells innsikter.<ref name = WC>S.J. Williamson and H.Z. Cummins, [https://archive.org/details/lightcolorinnatu00will/page/n5/mode/2up ''Light and Color in Nature and Art''], J. Wiley & Sons, New York (1983). ISBN 0-471-08374-7. </ref>

===Eksempel===
[[Fil:Farbkreis.png|thumb|240px|[[Fargesirkel]] med de tre additive [[primærfarge]]ne og deres [[sekundærfarge]]r.]]

Vanligvis vil luminansen til hver komponent variere kontinuerlig. Men den kan også under bestemte tilfelle forandre seg i små trinn og anta diskrete verdier som benyttes for eksempel for [[webfarger]]. I det aller enkleste tilfelle kan den kun anta en største verdi eller være null. Hvis man definerer denne maksimalverdien som 1, vil da rødt lys være beskrevet ved komponentene {{nowrap|R {{=}} (1,0,0)}}, grønt lys som {{nowrap|G {{=}} (0,1,0)}} og blått {{nowrap|B {{=}} (0,0,1).}} Hvitt lys har komponenter som er like store og tilsvarer derfor fargevektoren {{nowrap|W {{=}} (1,1,1).}}

[[Komplementærfarge]]n til rødt er definert slik at den gir hvitt når de blandes additivt sammen. Den heter [[cyan]] og har derfor komponentene {{nowrap|C {{=}} (0,1,1).}} Det er en [[sekundærfarge]] som også kommer frem ved å addere grønt og blått, {{nowrap|C {{=}} G + B.}} På samme måte har grønt en komplementærfarge som er [[magenta (farge)|magenta]] {{nowrap|M {{=}} (1,0,1)}} = R + B, mens  komplementærfargen til blått er [[gult]]  {{nowrap|Y {{=}} (1,1,0)}} = R + G.

I dette [[fargerom]]met er det derfor bare seks forskjellige fargetoner. Varierer derimot komponentene kontinuerlig, vil det tillsvarende fargerommet inneholde uendelig mange slike kulører som glir jevnt over i hverandre.<ref name = Cage> J. Gage, ''Color and Meaning: Art, Science, and Symbolism'', University of California Press, Berkeley (1999). ISBN 0-520-22611-9.[https://books.google.no/books?id=EU74cB7kMMsC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false Google Book].</ref>