Redigerer Adam Oehlenschläger (avsnitt)

== Baggesen-feiden ==
[[Fil:Pennefejden.jpg|mini|'''Pennefejden.''' Tegning av [[C.W. Eckersberg]], stukket av Bagge 1818. Karikatur på den forbitrede litterære striden som i årene 1813-19 ble ført mellom [[Jens Baggesen]] og det Øhlenschlægerske parti. Til venstre Baggesen med misunnelsens gudinne ved sin side. Til høyre Øhlenschlægers forsvarer Chr. Molbech, hvem hovmod står bi. I bakgrunnen Fornuftens hodeløse statue.]]
[[Fil:Friedrich von Amerling 018.jpg|mini|Oehlenschläger malt av [[Friedrich von Amerling]] i 1844.]]
[[Fil:Adam Gottlob Oehlenschlager.jpg|mini|Statue av Oehlenschläger i Frederiksberg Have. Skulptur av [[Julius Schultz]]]]
Da den unge Oehlenschlägers første diktsamlinger kom ut, fikk han straks særlig den yngre leseverden med seg. At omslaget fra steil [[klassisisme]] til aktiv anfører for [[romantikken]] kunne skje forholdsvis hurtig ser man f.eks. av den unge [[P.O. Brøndsted]]s brev. I desember 1802 skriver Brøndsted etter å ha lest den nylig utkomne samlingen  ''Digte 1803'' til en venn: <!--(''Breve fra P. O. Brøndsted'', ''Memoirer og Breve bind XLVII'', Gyldendal, 1926):  -->
{{Sitat|
Jeg havde dog hidindtil troet om ham, at han havde Anlæg, skjønt raat og udannet, men nu troer jeg at han er dum og ovenikjøbet ikke rigtig forvaret i Hovedet. Ja Du gode Gud, at de danske Muser skulde see og blues for saadan en Samling rimede Fadaiser.[...] Det er pære skidt.|''Breve fra P.O. Brøndsted, Memoirer og Breve bind XLVII'', Gyldendal, 1926
}}
Allerede 18. mai 1805 er Brøndsted imidlertid omvendt til Oehlenschläger-tilhenger og skriver dette etter at en venn har rakket ned på Oehlenschläger: <!-- (''Breve fra P. O. Brøndsted'', ''Memoirer og Breve bind XLVII'', Gyldendal, 1926): -->
{{Sitat|
[...]'' at Du har misforstaaet ''mig''; og selv er - som min fortrolige Ven tilgive Du mig min Aabenhjertighed - meget ubillig imod denne sjeldne unge Digter. Kan det være Dig til nogen Trøst, at jeg her strax tilstaaer: at ogsaa jeg skammelig har miskjendt ham, før jeg tilgavns lærte ham at kjende - ''eh bien donc!'' ''[...]|''Breve fra P.O. Brøndsted, Memoirer og Breve bind XLVII'', Gyldendal, 1926
}} 
De unge leserne og glødende tilhengerne av Oehlenschlägers [[lyrikk]] ble nå ansett for unge lømler av den eldre generasjon, en slags ungdomsopprørere. Skarpest kom dette til uttryk da [[Jens Baggesen]] ville gi den nye dikteren sin velsignelse i rimbrevet fra [[1806]] ''Noureddin til Aladdin'', hvor han overrekker lyren til Oehlenschläger, fra den ene store dikter til den andre, akkurat slik  [[Johan Herman Wessel]] i sin tid hadde gjort det for ham selv. Oehlenschläger ville imidlertid ikke vite av den gamle garden og følte selv sitt eget Geni hevet over gamle rimmakere som [[Jens Baggesen]]. Det utbrøt nå en litterær kamp hvor skiftevis Oehlenschläger og Baggesen og innimellom deres tilhengere utgav rim og stykker som forfektet hver sin stilling. 

Rundt omkring på prestegårdene tok man pennen fatt til forsvar for Baggesen, selv om man hadde likt han dårlig tidligere. Men nå ville man heller forsvare han enn denne unge oppkomlingen.  Derimot var særlig studentene i København aktive som ivrige Oehlenschläger-støtter, anført av jusstudenten [[Peder Hjort]].  Det kom til regulær utpiping i teateret når det var en oppsetning av et av Baggesens stykker, mens derimot et Oehlenschläger-stykke helst skulle bifalles til suksess. 

Oehlenschläger var ikke særlig trenet i kunsten å skrive satiriske rim og var ikke på langt nær så aktiv skrivende i denne feiden og overlot det meste av [[pamflett]]krigen til sine støttespillere. Baggesen derimot briljerte i denne kunsten og utga i tillegg i en kort årrekke diverse tidsskrifter stort sett grunnlagt med det formål for øye å angripe den gryende romantikken og forsvare sine egne standpunkter. Allikevel måtte Baggesen se seg slått da samtidens smak  var for romantikken over alt i Europa etter hvert og Oehlenschläger ble snart en institusjon i dansk åndsliv.

Hans datter Marie Louise (1818-1910) giftet seg med nordmannen [[Wollert Konow (1809–1881)]] og bosatte seg med ham på gården [[Stend]] i [[Fana]], [[Bergen]]. Hun ble mor til statsminister [[Wollert Konow (SB)|Wollert Konow]].