Redigerer Adélaïde Labille-Guiard (avsnitt)

== Académie de Saint-Luc og Salons frem til 1782 ==
[[Fil:Élisabeth Vigée-Lebrun - selfportrait (Kimbell Art Museum, 1781-2).jpg|left|thumb|''Selvportrett'', av Elisabeth Vigée-Lebrun, 1782, [[Kimbell Art Museum]], Fort Worth, Texas. Vigée-Lebrun levde samtidig som Labille-Guiard og arbeidene deres ble ofte sammenlignet.]]
Labille-Guiard ble tatt opp ved [[Académie de Saint-Luc]] i 1769 som [[François-Elie Vincent]]s [[svenn|lærling]]. Hun var da tyve år gammel. Arbeidet hun leverte for opptaket var en miniatyr som senere har forsvunnet, og det finnes heller ingen beskrivelse av den. Académie de Saint-Luc, som var kjent for de mange kvinnelige medlemmene (i 1777 130), ga Labille-Guiard muligheten for å utøve kunst på et profesjonelt plan.

Den første utstillingen hun deltok på fant sted ved akademiet i 1774. Etter dette ble hennes arbeider ofte sammenlignet med [[Elisabeth Vigée-Lebrun]]s. Hun var også medlem av Académie de Saint-Luc og en av Labille-Guiards samtidige.

Akademiets utstilling (Salon) viste seg være så vellykket at det [[Royal Academy of Painting and Sculpture|kongelige akademiet]] med støtte fra kongehuset utstedte et [[edikt]] i mars 1776. Ediktet avskaffet «[[gilde]]r, laug og kunst- og håndverkssamfunn». Dette førte til at Académie de Saint-Lucs stengte i 1777.

Labille-Guiard negynte nå forberede sin søknad om opptak ved det Kongelige akademiet ved å studere oljemaleri, og gikk i lære hos barndomsvennen François-André Vincent. Et av opptakskravene var at en fremtidig elev skulle presentere minst ett oljemaleri. I 1781 stilte hun ut noen pasteller og 
portretter i olje av mannen sin og [[Guillame Voiriot]] (en lærer ved det Kongelige akademi) i [[Salon de la Correspondance]], en permanent utstilling der kunstnere som stod utenfor det Kongelige akademiet kunne stille ut mot at de betalte et mindre honorar, Kritikerne tok vel imot hennes arbeider.

Som oljemaler og pastelltegner ble Labille-Guiard snart lagt merke til, og med François-André Vincents hjelp ble hun kjent i Frankrike. Hun ble også tatt opp som medlem av det Kongelige Akademi. Vincents hjelp bestod i at han henviste flere av sine venner ved det Kongelige akademi til henne for at de skulle bli foreviget i olje eller pastell, blant disse var [[Joseph-Marie Vien]], professor [[Jean-Jacques Bachelier|Bachelier]] og [[Joseph-Benoît Suvée]].