Redigerer Abraham Pihl (avsnitt)

== Virke ==
Etter studiene ble Pihl i 1793 sogneprest i Lund og Flekkefjord.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|forfatter=Stang, Cæcilie|tittel=Tusenkunstneren Abraham Pihl|publikasjon=Fortidsvern|url=|dato=1992|nummer=3}}</ref> Han ble sogneprest i Vang 1789 og ble der til sin død i 1821, fra 1803 var han også prost.<ref name="Imerslund" />

Da Pihl ble sogneprest i Vang i 1789 åpnet han klokkemakerverksted, og en langvarig klokkemakertradisjon ble innledet på Hedmarken. Urmakeri hadde han lært seg i studietiden i København hos Jürgen Jürgensen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Bestefarsklokker : om gulvurets historie, stil og funksjon|etternavn=Gjerkaas|fornavn=Eigil|utgiver=Huitfeldt|år=1990|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Han skal ha vært en av de første som laget pendelur i Norge.<ref name="Smith">{{Kilde bok| ref= | forfatter=Smith, Magna | redaktør= | utgivelsesår= 1952 | artikkel= | tittel= Vang kirke og Vang prestegård | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Vang bondekvinnelag | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112508029}}</ref> Mange av hans læresvenner ble senere mestere i norsk urmakerfag. Han laget blant annet store ur som ble plassert i tårnet på store bygninger. Gårdsklokken på [[Vang prestegård (Hedmark)|Vang prestegård]] (må på museum), på Torshov og på Hovinsholm på Helgøya ble laget av Pihl.<ref name=":1" /> Det er mulig men usikkert om Pihl også laget lommeur. Et av urene etter Pihl står i Bolstadbygningen på Hedmarksmuseet.<ref name="Imerslund" /> En av Pihls hobbyer var glassblåsing og ved auksjonen etter ham var det store mengder glass. Auskjonslisten nevner også fem fioliner, bass, [[lutt]], [[Siter|zither]] og [[klaver]].<ref name=":2" />

I [[1793]] sendte 60 bønder fra [[Vang i Hedmark|Vang]] og [[Furnes]] klage på Pihl til Cancelliet i København og ville ha ham forflyttet. De mente prosten blandet seg opp i bøndenes jordbruk. Klagen ble avvist av Cancelliet og returnert til amtmannen. Det ble avholdt høring i klokkergården om saken ledet av prosten og to «assesorer», striden ble deretter bilagt.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=Hedemarkens geistlige antikviteter : om prest, kirke og allmue i gammel tid|etternavn=Krohn|fornavn=Randi|utgiver=Lokalhistorisk forlag|år=1989|isbn=82-7404-302-5|utgivelsessted=Espa|sider=|kapittel=|sitat=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082908019}}</ref>

{{Sitat|Til det danske Canselli. Halvor og Jens Kluge med flere af Wangs Almue i Hedemarken Amt have anholdt, at Sognepræsten sammesteds, Hr. Pihl enten maa blive forflyttet til et andet Sognekald, eller i fald dette ikke bevilges, at da Provsteræt maa blive beskikket til at paakiende, hvorvidt han som præst har opfyldt sin Pligter.|Fra almuen i Vang<ref name=":2" />}}

Ifølge samtidige beretninger laget også Pihl orgler, blant annet stueorgel.<ref name="Imerslund" /> Han lagde også sitt eget termometer som han brukte til værobservasjoner. Pihl fungerte også som veimester og postmester.<ref name=":2" />

{{Sitat|Prost Pihl har hos seg en mengde forskjellige håndverkere som han underviser. Men han klaget over at etter endt læretid reiste de til byene alle sammen og slo seg ned, - uten tanke på å utbre lysten for håndverk rundt om i bygdene.|Studenten Sven Nilsson (besøkte Vang i 1816)<ref name=":2" />}}

=== Astronom ===
Fra [[1785]] ble han ansatt som [[Danmark-Norge]]s [[astronomi]]ske observatør i Norge. Han foretok en rekke astronomiske bestemmelser, og laget til dels instrumentene sine selv. Pihl slipet selv linser og bygget teleskoper og annet optisk utstyr. Et pendelur han laget befinner seg nå på Astrofysisk institutt ved [[Universitetet i Oslo]]. Han hadde et Herschel teleskop, en Troughton [[sekstant]] og to [[kronometer]]. Kronometrene var spesielte presise ur som kunne tas med på reise og ble blant annet brukt i forbindelse med astronomiske observasjoner og fastlegging av lengdegrad. Pihl fikk 100 riksdaler i året for denne stillingen som han behold til 1811 da [[Universitetet i Oslo]] ble opprettet. Han hadde også barometer og hygrometer til værobservasjoner med ambisjoner om å spå været, dette gav han etter hvert opp. Pihl tok i bruk de mest moderne metoder for å fastslå et steds lengde (i forhold til Paris). Han hadde to kronometre (særlig nøyaktige klokker) som han brukte til å fastslå Vangs [[lengdegrad]] (relativt til København), og på oppdrag med oppmåling av kystområdene i Agder. I 1806 fikk han i spesielt oppdrag å bestemme breddegradene for ulike steder på Vestlandskysten. På denne tiden var bare Christiania og Stavern så nøyaktig oppmålt at man kunne stille klokker etter det.<ref name="Imerslund" />

=== Jordbruk ===
Pihl konstruerte en [[treskemaskin]], det er usikkert om dette var den første treskemaskinen på Hedmarken, men den hadde stor betydning for utvikling av jordbruket på Hedmarken. Han konstruert også andre maskiner til bruk på gården og han innførte moderne [[plog|ploger]] fra Sverige til erstatning for den gamle [[ard|arden]]. Han fikk også i oppdrag av [[Norges Vel]] å konstruere eller forbedre en maskin til å utvinne olje fra valmuefrø. Pihl eksperimenterte med [[hvete|vinterhvete]] og skal slik ha økt kornavlingen vesentlig. Pihl utnyttet også stein fra åkrene til bygningsmaterialer, bygging av fjøs i stein var en viktig nyvinning på slutten av 1700-tallet. Samtidige beretninger var imponert over Pihls hage med praktvekster fra varmere strøk, blant annet [[scilla]] og ulik løkblomster. I hagen var det også epletrær, pære, kirsebær og plantet [[hassel]].<ref name="Imerslund" />

=== Arkitekt og byggmester ===
[[Fil:Torshov - fjøs-stall.jpg|thumb|upright=1.2|Den gamle låven på [[Torshov gård]] i Vang tegnet av Pihl.{{Byline|Jan-Tore Egge}}]]
Han fungerte også som [[arkitekt]]. Da [[Vang kirke (Ridabu)|Vang kirke]] brant i 1804 etter lynnedslag, var det han som tegnet den nye kirken, som senere ble et forbilde for mange kirker på vestsiden av [[Mjøsa]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://nbl.snl.no/Abraham_Pihl |tittel=Abraham Pihl: utdypning. I Norsk biografisk leksikon |forfatter=Wiig, Jan |besøksdato=25. november 2013}}</ref> Byggmester [[Svend Aspaas]] fra [[Røros]] overtok byggeledelsen i 1806 da Pihl var opptatt med å skjøtte sin oppgave som astronomisk observatør. (Kolsrud omtaler Aspaas som Pihls «husman»<ref>{{Kilde bok|url=
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014022808224#15|tittel=Tapte kulturværdier : Christianssunds kyrkja ; Frei-Kyrkja ved Christianssund ; Hunns-Kyrkja i Vardal|etternavn=Kolsrud|fornavn=Oluf|utgiver=|år=1915|isbn=|utgivelsessted=Oslo?|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>.) Ifølge Imerslund er det ingen tvil om at Pihl sto for den arkitektoniske utformingen, mens Aspaas kan ha tatt viktige beslutninger om praktiske løsninger mens Pihl var på reise. Ifølge Imerslund må det ha vært en prestasjon å få til den store takkonstruksjonen på 21 x 25 meter, som i tillegg til å være over 500 m<sup>2</sup> uten støtte er så solid at det trolig kan bære det mangedobbelte av tyngden.<ref name="Imerslund" /> Pihl tegnet også det store stenfjøset på Torshov (1808) og andre næringsbygg. Han tegnet også hovedbygningen på Kjonerud gård i Ottestad, svigersønnen Claus Bendekes gård, bygget gikk tapt i brann i 1909.<ref name="Imerslund" /> Etter initiativ av Pihl fikk [[Furnes kirke]] i Ringsaker nytt, høyt tårn (57 alen) med fire småtårn omkring på en kvadratisk tårnfot.<ref name="Bugge" /> Kurud mølle ved Svartelva skal også ha blitt oppført av Pihl, trolig i krigsårene 1807-1814.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske næringsliv. 11 : Hedmark fylkesleksikon|etternavn=Sætherskar|fornavn=Johs.|utgiver=Det norske næringsliv forlag|år=1952|isbn=|utgivelsessted=Bergen|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På sin egen gård [[Arnkvern]] i Furnes satte Pihl opp en treetasjers hovedbygning med grunnmur av stein.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norsk kunstnerleksikon : bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere.|etternavn=Østby|fornavn=Leif|utgiver=Universitetsforlaget|år=1986|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>