Redigerer Abort (avsnitt)

=== Gammel tid ===
Det eldste beviset på abort er et kinesisk dokument som omhandler aborter utført på kongelige elskerinner i [[Kina]] 500 år f.Kr.<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/ho/domt-til-doden-for-a-fjerne-foster-1.11381588|title=Dømt til døden for å fjerne foster|first=Karoline Paulsen|last=Årrestad|date=28. november 2013|website=NRK}}</ref> I [[antikken]]s Europa var Soranos fra [[Efesos]] ca 100-150 e.Kr. den mest kjente [[gynekolog]]en.<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Soranos fra Efesos» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. mars 2024 fra [https://snl.no/Soranos_fra_Efesos]</ref><ref>[https://books.google.no/books?id=YsKWfh31gxwC&redir_esc=y ''Soranus' Gynecology'', utgitt i 1956]</ref> Soranos skilte mellom svangerskapsforebyggende ([[prevensjon]]) og svangerskapsavbrytelse (abort). Til disse formål ble det anbefalt [[urt]]eekstrakter. At kunnskapen holdt seg, fremgår av det tyske Lorsch-håndskriftet fra rundt år [[800]] som inneholder datidens [[farmasøyt]]iske viten,<ref>[https://bibliotheca-laureshamensis-digital.de/view/sbbam_mscmed1 Lorsch-håndskriftet,] statsbiblioteket i [[Bamberg]]</ref> medregnet oppskriften på en kur mot magesmerter som også fremkalte forsinket [[menstruasjon]] (dvs. fremkalte abort). Oppskriften inneholder pepper, [[ingefær]], [[persille]] og [[selleri]] som bevislig har slik effekt som var kjent fra antikken. Den tyske abbedissen [[Hildegard av Bingen]] fra 1100-tallet kjente en oppskrift med hasselurt<ref>[https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/asar_eur.htm «Hasselurt», ''Urtekilden]</ref> til kvinner når menstruasjon uteble. Hildegards kilder var ikke fra antikken, men samtidige kvinner. At slik kunnskap fantes, underbygges ved undersøkelser av voksne middelalderkvinners [[skjelett]]er som har vist nedsatt frekvens av fullbårne [[svangerskap]]er, og at [[befolkningsvekst]]en i middelalderen tidvis ser ut til å ha stagnert eller avtatt også i perioder uten krig, pest eller uår.<ref>Anja Langkow Nielsen: «Svangerskapsforebyggelse og abort i middelalderen», ''[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]'' oktober 2022</ref>

En forsinket menstruasjon kunne angivelig hjelpes i gang (dvs. en tidlig abort), om kvinnen fikk [[morsmelk]] å drikke, eller drakk [[urin]] fra en [[geiter|hunngeit]]. I [[folkevandringstiden]] foretok fire [[helgen]]er i [[Irland]] fosterfordrivelser. I St. Ciaráns<ref>[https://www.britannica.com/biography/Saint-Ciaran-of-Clonmacnoise Amy Tikkanen: «St. Ciaran of Clonmacnoise», ''Britannica]</ref> tid ble en kysk kvinne angivelig bortført og voldtatt av høvdingen. Hun var gravid da Ciarán hentet henne tilbake til klosteret. «''Den hellige mannen, ledet av rettferden selv, ønsket ikke at slangens frø skulle få liv i kvinnen, og presset på [[livmor]]en hennes med [[korsets tegn]], og tvang slik livmoren til å tømme seg.''» [[Brigid av Kildare]] «helbredet» på 600-tallet en ungjente som hadde avlagt kyskhetsløfte, men blitt gravid likevel. Pikens «sunnhet ble gjenopprettet», dvs. barnet ble fjernet, for barnet var det som kilte seg inn mellom kvinnen og Gud. En islandsk saga beretter at [[biskop]] [[Gudmund Arasson]] på 1200-tallet hjalp en gravid kvinne som ble gående et halvt år over termin. I søvne så kvinnen angivelig at en jomfru med Arassons hjelp fjernet fosteret. Denne beretningen ble nedskrevet i seks ulike versjoner rundt om på Island.<ref>Anja Langkow Nielsen: «Svangerskapsforebyggelse og abort i middelalderen», ''Skalk'' oktober 2022</ref>  

En måte som lett kunne føre til livstruende [[infeksjon]], var å stikke spisse redskaper som [[strikkepinne]]r opp i skjeden for å punktere livmoren<ref>{{Cite web|url=https://www.nrk.no/ho/domt-til-doden-for-a-fjerne-foster-1.11381588|title=Dømt til døden for å fjerne foster|first=Karoline Paulsen|last=Årrestad|date=28. november 2013|website=NRK}}</ref> - hvorav [[1970-tallet]]s kjente [[parole]] «aldri mer strikkepinner» som måtte gjenopptas i 2022.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/y4wrdE/aldri-mer-strikkepinner Jorid Torgnes Kristensen: «Aldri mer strikkepinner!»] ''[[Aftenposten]]'' 11. mai 2022</ref>   

Umoden [[papaya]] og papayafrø har vært brukt for å framprovosere abort,<ref>{{Cite web|url=https://www.drugs.com/npp/papaya.html|title=Papaya Uses, Benefits & Dosage - Drugs.com Herbal Database|website=Drugs.com}}</ref> blant annet i [[India]] og [[Sørøst-Asia]].<ref>[http://www.ijrap.net/admin/php/uploads/1012_pdf.pdf Effect of unripe carica papaya on uterus] Meera Sumanth, Ugendra K.</ref>