Redigerer Aboriginer (avsnitt)

== Opprinnelse og historie ==
[[Fil:Truganini and last 4 tasmanian aborigines.jpg|mini|Møtet mellom europeiske [[koloni]]ster og den [[Australia|australske]] urbefolkningen førte i mange tilfeller til konflikter og drap. Her sees de antatt fire siste aboriginene på øya [[Tasmania]], deriblant den aller siste, [[Truganini]], kledt i vestlige klær på [[1970-årene|1870-tallet]]. Det var mellom 4&nbsp;000 og 6&nbsp;000 tasmanske aboriginer i [[1803]].]]
[[Fil:Aboriginal Art Australia(1).jpg|mini|Aborigin-kulturen er blant annet kjent for sine dekorative og stiliserte fjellmalerier, som denne framstillinga av en [[kenguru]] i Kakadu National Park.]]

[[Fil:Australia Cairns Boomerang.jpg|mini|En samling australske [[bumerang]]er, et tradisjonelt [[våpen|kastevåpen]] brukt under [[jakt]].]]

Aboriginene kom trolig til Australia fra [[Sørøst-Asia]] for omkring 40&nbsp;000-60&nbsp;000<ref>Det er uklart nøyaktig når aboriginene kom til Australia. Det kan være så lenge siden som for 80&nbsp;000 år siden. Mange bosetninger har imidlertid blitt [[Karbondatering|karbondatert]] til omkring 38&nbsp;000 f.Kr. Med andre teknikker har de blitt datert til ca. 10&nbsp;000 år tidligere enn karbondateringene. En datering har sågar antydet at de kan ha kommet alt for 200&nbsp;000 år siden, men denne dateringen har fått massiv kritikk i arkeologiske kretser.</ref> år siden, og er dermed en av verdens eldste urbefolkninger. De må ha kommet sjøveien, sannsynligvis med [[flåte]]r, siden kontinentet i hele menneskehetens historie har vært skilt fra Asia med minst 60&nbsp;km lange, åpne havstrekk. Moderne forskning med [[mitokondrielt DNA]] har avslørt at aboriginene ikke er særlig nært beslektet med folk i [[Polynesia]], men derimot nært beslektet med folk i [[Melanesia]]. Med bakgrunn i bevis fra [[DNA]]-forskningen har det også blitt spekulert på om de kan være beslektet med visse folkegrupper i [[India]].  

Aboriginene livnærte seg i utgangspunktet trolig av jakt på [[storvilt]]. Deres inntog i Australia hadde en umiddelbar og dramatisk virkning på vegetasjon og dyreliv. I løpet av noen få tusen år var alle dyrearter med kroppsvekt større enn menneske, med unntak av [[saltvannskrokodille]], utryddet.<ref>Miller, G. H. (2005): «Ecosystem Collapse in Pleistocene Australia and a Human Role in Megafaunal Extinction» i: ''[[Science]]'', no 309, side 287-290 PMID 16002615</ref><ref>Roberts & al. (2001): «New ages for the last Australian megafauna: continent-wide extinction about 46,000 years ago» i: ''Science'' no 292, side 1888-1892</ref> Av de gjenlevende dyreartene overlevde bare de mindre individene, slik at dagens former er atskillig mindre enn de var før aboriginenes innvandring.<ref>Helgen & al. (2006): «Ecological and evolutionary significance of sizes of giant extinct kangaroos» i: ''Australian Journal of Zoology'' no 54, side 293–303. doi:10.1071/ZO05077</ref> Jaktformen med å sette fyr på vegetasjonen for å jakte på mindre dyr har påvirket plantelivet betydelig.<ref>Prideaux & al. (2007): «An arid-adapted middle Pleistocene vertebrate fauna from south-central Australia» i: ''[[Nature]]'' no 445, side 422-425</ref> I tiden etter koloniseringen vokste folketallet, men aboriginene forble [[jegere og samlere]] og utviklet aldri noen form for [[jordbruk]]. Australias natur har ikke plantearter egnet for domestisering og naturen har ikke høy nok produksjon til å livnære den nødvendige folketettheten.<ref>[[Jared Diamond|Dianond, Jared]] (1997): ''[[Våpen, pest og stål]]''. W.W. Norton & Co. ISBN 0-393-06131-0</ref>

Folketettheten var derfor relativt lav da [[James Cook]] og hans mannskap gikk i land på det australske kontinentet i [[1770]]. Til å begynne med brukte «den hvite mann» Australia som en fangekoloni, et sted man førte straffanger som ikke lenger var ønsket i [[Europa]]. Aboriginer ble drevet vekk fra sine landområder. Mange døde av [[sykdom]]mer som fulgte med britene, fordi [[immunforsvaret]] deres ikke var innrettet på å takle slikt. Så mange som 90% av aboriginer kan ha blitt utryddet av ulike årsaker. Da James Cook kom kan det har vært omkring 300&nbsp;000 aboriginer i Australia. De som ikke døde av sykdom risikerte å bli vilkårlig skutt eller tatt som [[slave]]r. De ble betraktet som usiviliserte eller som dyr, ettersom de ikke brukte klær, hadde hus eller moderne våpen. Britene ga dem tilnavnet  ''australnegre'' på grunn av den mørke hudfargen, men aboriginene har ingen tilknytning til eller bakgrunn fra [[Afrika]] ut over den som er felles for alle mennesker.

Det var stadig konflikter mellom aboriginer og briter, noe som nådde et metningspunkt mot slutten av [[1800-tallet]]. Da ble blant annet aboriginene utryddet fra [[Tasmania]] og mange andre steder i Australia. På begynnelsen av [[1900-tallet]] ble det startet en kampanje som gikk ut på å skille aboriginbarn fra foreldrene og sende dem til barnhjem og andre institusjoner for å gi dem en sivilisert, [[kristen]] oppdragelse. Når de ble voksne ble de ofte tvangsgiftet. Disse har i ettertid blitt beskrevet som «den stjålne generasjonen».

Etter [[andre verdenskrig]] fikk aboriginene bedre levevilkår, men først i [[1967]] ble statsborgerskapet deres anerkjent på linje med øvrige innbyggerne i Australia. Fortsatt lider mange aboriginer under [[rasisme]]n som oppsto. I [[1992]] ble det vist en amatørvideo på det lokale [[fjernsyn]]et som demonstrer politiets mangelfulle oppførsel overfor aboriginene. Videoen skapte avsky og det ble igangsatt flere politiske program for å fjerne fordommene. Allikevel finnes det et [[rasisme|rasistisk]] politisk parti med navn [[One_Nation_Party|«One Nation» (''En nasjon'')]] som insisterer på at aboriginer ikke skal ha de samme rettigheter som hvite australiere har. Aboriginene selv kjemper med politiske og juridiske virkemidler for å få igjen landområder de ble fratatt da britene kom dit.