Redigerer Aber Wrac’h 1 (avsnitt)

== Aber Wrac'h 1 ==
[[Fil:Siegel Elbing 1350.jpg|thumb|Dette seglet som viser en [[kogge]] fra Elbing, datert 1350, viser disse kjegleliknende utstikkere på styrbord side av skroget.]]
Selve skipet vist seg å være et interessant funn etter hvert som detaljene kom fram, fra kjølen fant de et komplisert spantssystem basert på bunnstokker, ribber og langsgående stivere, tykke planker som utgjør en del av den indre oppbyggingen - som på et kravellbygd fartøy, den eneste forskjellen var bordkledningen med klinklagte bordganger. 37 tyngre bunnstokker var funnet og rester etter andre 15 bunnstokker kunne også redegjøres til en viss grad. På dette spantssystemet var det fester opptil 24 bordganger med en tykkelse på opptil 3&nbsp;cm.<ref>ISBSA 6, s. 171</ref> På ribbene som utgjør den øvre delen av spantene, var det funnet tykke trenagler som var hamret tvers gjennom, noen av disse gikk videre inn i stivere. På mange steder kunne dykkere se hodene på trenaglene stakk ut på innsiden av bordkledningen. Det var funnet rester etter en indre bordkledning på innsiden, det som kalles garnering som ligges ovenpå spantene og ribbene.<ref>ISBSA 6, s. 171-172</ref>

En spesiell detalj stakk seg ut, kjegleliknende «hjelm» med spissende mot forstavnen var funnet omkring bitene, endestykker på tverrgående bjelker som stakk ut på skipssiden. Dette funnet er enestående ettersom det er første gang man har kunne bekrefte den ikonografiske opplysningen om slike «hjelmer» som beskyttelse mot slitasje og friksjon under havneopphold, spesielt under dokking. Slike kjegleliknende utstikkere var observert på en rekke ikonografiske kilder som [[segl]]er utarbeidet av byer som Poole i England i 1300-tallet og inn i 1400-tallet.<ref>ISBSA 6, s. 174, s. 176</ref>

Dateringsarbeidet har vist seg vanskelig, ettersom de dendrokronologiske prøvene tatt i slutten på 1980-tallet var sterkt upresist, med et gap på omtrent 213 år mellom de forskjellige treprøvene. Det hadde deretter kommet fram at ingen av treprøvene var sammenlignbart med data fra Nord-Europa, hvilken tyder på at tømmeret var hugd langt sørover, kanskje i landet omkring [[Biscayabukta]] - datidens [[Aquitaine]] ved [[Bayonne]], [[Baskerland]] i nordøstre Spania eller [[Galicia (Spania)|Galicia]] i nordvestre Spania. Det var ikke funnet mange løsgjenstander, men noen av disse var mynter preget i Spania og Bretagne, på disse fra Spania var disse preget av den kastiljanske [[Henrik III av Castilla|Henrik III]] (1390-1406) og på disse fra Bretagne preget av hertug John V av Bretagne (1399-1442).

Ifølge hertugens notar som nedskrevet sin dokumentar i 1442, hadde et engelsk handelsskip forlist utenfor Aber Wrac'h i 1435, men at det bar liten last og var eide av Ricard Barquiez.<ref>ISBSA 6, s. 169</ref> Løsgjenstandene som utgjorde inventaret i skipet, tyder på at skipet hadde sin virksomhet i Bretagne og Den iberiske halvøy. Det kan dermed mente at skipet bygd i Aquitaine eller dagens Spania, var en del av handelsnettverket mellom England og Biscayaregionen ettersom de engelske kongene hadde herredømmet over [[Gascogne]] fra 1303 til 1453, hvor man handlet ull og tekstil mot vin og jern. Bulklast den gang kunne besto av ull og tekstil fra en engelsk havn ut til Gascogne og Portugal hvor man siden losset om bord vin og jern. Vin fra Gascogne var spesielt etterspurt i middelalderen.<ref>Newport Medieval Ship, s. 165-166</ref> At engelske kjøpmenn og redere kunne eie utenlandske skip under denne felleshandelen, var ikke uvanlig.<ref name=ISBSA178>ISBSA 6, s. 178</ref>

En mulig rekonstruksjon på grunnlaget av funnet viser at skipet var over 25 meter lang og opptil 8 meter bred.<ref name=ISBSA178/>