Redigerer Abel Janszoon Tasman (avsnitt)

==Første reise – 1642-1643==
Tasman forlot Batavia (dagens [[Jakarta]] i [[Indonesia]]), og satte kurs mot [[Mauritius]] og videre mot øst langs en høyere sørlig breddegrad enn noen annen nederlender hadde gjort før ham. Ekspedisjonens oppdrag var å undersøke området ''[[Nieuw Holland (Australia)|Nieuw-Holland]]'', dagens ''Australia''. Nederlenderne hadde allerede oppdaget vestkysten av dette og de ville nå finne ut om dette var en del av Terra Australis. VOCs håp var at dette skulle åpne nye markeder for handel. På denne ekspedisjonen hadde han kommandoen over skipene ''Heemskerck'' og ''Zeehaen''. Heemskerck var et lite, 60 tonns, krigsskip med en bemanning på 60. Zeehaen var en smal, 100 tonns tremaster med 50 manns bemanning. ''Frans (Franchoys) Jacobszoon Visscher'' hørte også til ekspedisjonen, han var en kjent styrmann og kartograf.

Takket være at han fulgte en sørligere breddegrad enn tidligere oppdagelsesreisende, passerte han Australia og landet på Tasmania [[24. november]] som han kalte ''Van Diemens land''. Senere forandret [[Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland|britiske]] [[kolonist]]er navnet til Tasmania, til minne om Tasman. Etter et kort opphold her fortsatte Tasman seilasen videre mot øst, og [[13. desember]] ankom han vestkysten av et land han kalte ''Statenland''. Navnet viste til den tilknytningen han mente landet hadde med ''Isla De los Estados'' (Staten Island), sør for [[Sør-Amerika]].

Han fulgte øyens vestkyst nordover, og kastet anker i en vik (dagens ''Golden bay'') på [[Sørøya (New Zealand)|Sørøya]]s nordside. Her døde fire av hans menn i det første og eneste møtet Tasman hadde med [[Maori|maori-folket]]. I begynnelsen av 1950-tallet ble denne trefningen forklart på newzealandske skoler på følgende vis: Abel Tasman hadde tolket signalene Maoriene gav ved å blåse på store skjell (conch) som velkomsthilsninger, han lot derfor sin trompetspiller svare anropene ved å kopiere note for note. Dette resulterte i anfallet på skipene samme natt. Etter dette gav han viken navnet ''Moordenaarsbaai'' (Morderviken), før han seilte videre nordover. Underveis passerte han ''Cooks sund'' som skiller Sørøya fra Nordøya. Dette sundet mente han var en [[bukt]], og ga den navnet ''Zeehaens Bight''. Hans utgangspunkt var at ''Statenlandt'' var et land, og en del av Terra Australis. På vei tilbake til Batavia fant han [[Tonga]]-[[arkipel]]et [[21. januar]] [[1643]]. På New Zealand bærer fremdeles to steder navnene han ga dem: ''[[Cape Maria Van Diemen]]'' og ''[[Three Kings Islands]]''.