Redigerer Abdikasjon (avsnitt)

== I Norge ==

[[Grunnloven]] regulerer ikke spørsmålet om [[kongen]] har rett til å abdisere, men det er heller ingen ordning for å tvinge en monark til å beholde kongeverdigheten. [[Christian Frederik]] abdiserte imidlertid høsten 1814 til fordel for [[Den svensk-norske union|unionen med Sverige]], og [[Haakon VII]] nevnte muligheten i 1940.

[[Harald V]] har uttalt at det ikke er noen tradisjon for abdikasjon i [[det norske kongehuset]] og at [[Embetsed|eden]] som avlegges til [[Stortinget]] varer livet ut.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/kjendis/nekter-a-abdisere---skal-sitte-til-the-bitter-end/70771879|tittel=Nekter å abdisere: - Skal sitte til «the bitter end»|besøksdato=2021-08-01|dato=2019-02-15|fornavn=Julie|etternavn=Solberg|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

Statsrettslig sett er det antatt at dersom kongen skulle ønske å abdisere er dette opp til ham selv,<ref>[[Johs. Andenæs]] og [[Arne Fliflet]]: Statsforfatningen i Norge, 11. utgave, 2017, side 220. (ISBN 978-82-15-01764-8.)</ref> uten at Stortingets samtykke er nødvendig.<ref>Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 111. (ISBN 8251839629.)</ref> Ifølge [[Arne Fliflet]] medfører en abdikasjon også tap av [[apanasje]]n.<ref>Arne Fliflet: Grunnloven. Kommentarutgave (2005) side 112.</ref>