Redigerer Abbasidene (avsnitt)

== Kultur ==
Abbasidene påbegynte i begynnelsen av [[800-tallet]] omfattende oversettelser av greske tekster under kalif [[al-Mamun]] i Bagdad.<ref>{{Cite web|url=https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%83%C2%A5ng/islamisk-filosofi|title=islamisk filosofi - Uppslagsverk - NE.se|website=www.ne.se}}{{Død lenke|dato=februar 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Man begynte nå å interessere seg for blant annet medisin, matematikk, teologi og filosofi.<ref>{{Cite web|url=https://filosofi.ifokus.se/articles/4d714e2eb9cb46222d060657-filosofins-historia|title=Filosofins historia|website=iFokus}}</ref>

=== Litteratur ===
[[Fil:Cassim.jpg|miniatyr|''Ali Baba'', maleri av [[Maxfield Parrish]]]]
Det kanskje mest kjente fiktive verk er [[Tusen og en natt]]. Den første oversettelse til vestlig språk ble foretatt av [[Antoine Galland]] og senere fulgte mange senere, og imitasjoner, særlig i [[Frankrike]]. Mange skikkelser fra verket er blitt velkjente, som [[Aladdin]] og [[Ali Baba]]. 

Arabisk lyrikk og fiksjon nådde et av sine høydepunkter i denne perioden, med forfattere som [[Abu Tammam]] og [[Abu Nuwas]] som virket i kalifens hoff i Bagdad og [[Al-Mutanabbi]] som virket ved regionale hoff. Et berømt eksempel på persisk [[poesi]] er [[Layla og Majnun]], som ligner det senere verket [[Romeo og Julie]] av [[William Shakespeare]].

=== Vitenskap ===
Stor vekt lå til å begynne med på [[astronomi]] og [[alkymi]], men senere ble også andre vitenskapsområder utviklet. Under [[Harun al-Rashid]]s styre ([[786]]-[[809]]) blomstret vitenskapen, noe som delvis skyldtes at det regjerende sjikt ikke lenger ignorerte ikke-muslimer og deres kunnskaper. Harun al-Rashids sønn [[Al-Mamun]], hvis mor var perser, uttrykte det slik:
:''«Persernes rike bestod i tusen år og de trengte ikke oss arabere for en dag. Vi har styrt over dem i en eller to århundrer men klarer oss ikke en time uten dem.»''
[[Fil:Mustansiriya University CPT.jpg|miniatyr|Mustansiriyauniversitetet i Bagdad, grunnlagt i [[1227]].]]
[[Algebra]] var et emne som vant store fremskritt i perioden ved den persiske [[Matematikk|matematikeren]] og astronomen [[Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi]]. Faktum er at vesten har fått termen algebra fra en av hans bøker om emnet, ''Kitab al-Jabr wa-l-Muqabala''. al-Khwarizmi anses således som algebraens far. Dette er imidlertid ikke helt slik, for det er dem som mener at den ære tilkommer den greske matematikeren [[Diofantos]]. Det var også al-Khwarizmi som innførte det hinduistiske regnesystem og de arabiske tall.

Medisin var et annet vitenskapelig område der store fremskritt ble gjort under abbasidenes styre. På [[1000-tallet]] fantes det i Bagdad 800 leger. Man gjorde store fremskritt i forståelsen av den menneskelige [[anatomi]] og av sykdommer. Man kunne nå klinisk skjelne mellom [[meslinger]] og [[smittekopper]]. Den persiske vitenskapsmannen og legen [[Avicenna|Ibn Sina]] (mer kjent i Vesten som Avicenna) produserte flere avhandlinger og andre verk der han sammenfattet den store mengde kunnskap som arabiske vitenskapsmenn hadde samlet, og han ble innflytelsesrik gjennom flere av de [[oppslagsverk]] han skrev. Europeiske leger og vitenskapsmenn hentet i århundrer meget inspirasjon og kunnskap herfra.

Alkymien var et område der [[Europa|europeiske]] alkymister ble sterkt influert, blant annet av [[Geber|Abu Musa Jābir ibn Hayyān]]. Flere kjemiske prosesser, for eksempel [[destillering]], ble utviklet for praktisk bruk og ble så spredt til Europa.

[[Astronomi]] ble videreutviklet av [[Al-Battani]], som gjorde det mulig å foreta mer presise målinger av [[presesjon]] hos [[Jorden|jordens]] aksehelling. Det ble også gjort en begynnende distinksjon mellom [[astrologi]] og [[astronomi]], først ved [[Biruni|Al-Biruni]] på 1000-tallet og senere også av [[Alhazen|Ibn al-Haytham]], [[Avicenna|Ibn Sina]] og [[Averroës]]. Mange arabiske astronomiske uttrykk består på andre språk, som for eksempel [[asimut]].