Redigerer A World of Propensities (avsnitt)

== 2. foredrag: «Mot en evolusjonær erkjennelsesteori» ==
Alle [[organisme]]r ([[dyr]], [[amøber]], [[trær]] osv.) har kunnskap om verden, som er bygget inn i deres [[morfologi (biologi)|morfologi]], [[fysiologi]], [[adferd]] osv. i form av [[tilpasning (biologi)|evolusjonære tilpasninger]]. Popper påpeker at dette er [[a&nbsp;priori]] kunnskap (dvs. at den ikke trenger å erverves av enkeltindividet), selv om den ikke nødvendigvis representerer ''a&nbsp;priori sannheter''. Den består av medfødte, ubevisste forventninger til miljøets beskaffenhet. Hvis forventningene ikke blir innfridd, må organismen utvandre, tilpasse seg eller&nbsp;dø. (Der alternativene «utvandring» og «[[tilpasning (fysiologi)|fysiologisk tilpasning]]» forutsetter at disse evnene tidligere har evolvert.)

På denne måten «lærer» organismer (dvs. tilegner seg implisitt kunnskap om verden) gjennom [[evolusjon]]. Popper mener at menneskers [[læring]] foregår på en helt parallell måte, bare at mennesker kan «la ideene sine dø i sitt eget sted». Dette oppnår man ved å utsette ideer for [[kritikk]] før de settes ut i livet. Dette gjelder både læring på individuelt nivå og utviklinga av [[vitenskap]]elig (objektiv) kunnskap på samfunnsnivå. Popper ser på læring ikke bare som en ''analogi'' til, men som en ''fortsettelse'' av tilpasning ved evolusjon.

Det at alle teorier bygger på medfødt kunnskap, medfører at mennesker aldri «starter fra scratch» (som ''[[tabula rasa]]''), men at alle oppfatninger er korreksjoner av tidligere kunnskap. Kunnskap blir altså ikke «tatt opp» passivt (ved [[induksjon (filosofi)|induksjon]]), men «fravristet naturen» ved aktivt (men ikke nødvendigvis [[bevissthet|bevisst]]) å utvikle løsningsforslag og å forkaste de forslagene som viser seg å være feilaktige.