Redigerer AG-3 (avsnitt)

=== Norske forhold ===
I [[1960]] startet utprøvingen av kandidater for ny enhetsrifle til [[Forsvaret]]. Våpnene som skulle erstattes av det nye enhetsvåpnenet var blant annet selvladekarabin M1 (SLK M1) ([[M1 Karabin]])), selvladegevær M1 (SLG M1) ([[M1 Garand]])) og [[MP40]]. Våpnene som ble testet i den første runden var [[AR-10]], [[Beretta BM-59]], [[FN FAL]] og [[SIG 510]]. [[M1 Garand]] ble brukt som referansevåpen under testene. Beretta-geværene ble fremskaffet ved at Forsvaret sendte et antall Garand-geværer til Beretta for ombygging. Etter de innledende rundene satt Forsvaret igjen med to kandidater – FN FAL og G3, men det var klart at begge geværene måtte modifiseres for at de kunne tas i bruk under norske forhold. Det var av økonomiske og politiske årsaker at G3 tilslutt ble approbert i [[1966]], da under navnet AG-3. FN FAL var dyr og produksjonsprosessen komplisert, samtidig som det var tvilsomt om våpenet kunne produseres på lisens i Norge. I tillegg hadde KV allerede startet forberedelse for produksjon av deler til 100&nbsp;000 G3-rifler for den vesttyske hæren, Bundeswehr, som en del av en gjenkjøpsavtale. Hanevik<ref name="hanevik">Karl Egil Hanevik: ''Norske militærgeværer etter 1867'', ISBN 82-993143-1-3</ref> mener at det allerede var blitt tatt for gitt at Norge skulle velge G3 da denne avtalen ble undertegnet.