Redigerer A-VM i ishockey for menn 1999 (avsnitt)

==Forberedelser==
=== Mulig fordeling av vertskap med Sverige ===
Da IIHF på sin halvårige kongress i [[Cannes]] fra 26.–28. september 1996 besluttet å utvide turneringen fra 12 til 16 lag oppstod det usikkerhet om man måtte dele mesterskapet med Sverige. Både fra svensk og norsk side ble det innledet diskusjoner om at Sverige skulle arrangere en eller to av de innledende gruppene. Tidligere hadde den norske organisasjonskomitéen avvist å dele vertskapet med Sverige, men nå var NIHF-president [[Bjørn Ruud]] positiv til å dele vertskapet.<ref name="VG 29-09-1996">{{Kilde artikkel|forfatter=Bjørn Arne Johannessen|tittel=Må dele hockey-VM med Sverige?|publikasjon=[[VG]]|dato=29. september 1996|side=40}}</ref> Ved IIHFs årskongress i Helsingfors den 12. mai 1997 presenterte den norske VM-komitéen planene for å dele mesterskapet med enten Sverige, Finland eller Tyskland, men planene mottok dårlige signaler fra delegater. Det ble derfor besluttet utelukkende å arrangere turneringen i Norge.<ref name="Aftenposten 13-05-1997">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Norge alene om hockey-VM 1999|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=13. mai 1997|side=70}}</ref>

=== Konflikt med alkoholloven ===
[[Fil:Warsteiner Pilsner (Flasche und Glas).jpg|miniatyr|150px|høyre|Det tyske bryggeriet [[Warsteiner]] var en av IIHFs hovedsponsorer. Dette skapte en konflikt mellom IIHF, den norske VM-komitéen og sosialdepartementet.]]
[[Alkoholloven]] (egentlig ''lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.'') av 2. juni 1989 omfattet blant annet et forbud mot reklamering for alkoholholdige drikkevarer, hvilket resulterte i en konflikt mellom den norske organisasjonskomitéen og IIHF. Den tyske ølprodusenten [[Warsteiner]], som var en av IIHFs tre hovedsponsorer, hadde betalt millionbeløp for å vise sin logo på vantet og spillerdraktene under VM, hvilket var i strid med norsk alkohollov. VM-komitéen søkte sosialdepartementet om dispensasjon, men fra departementets side uttrykte de at det ikke var noe selvfølge at dispensasjonen ville gis. VM-komitéen måtte holde krisemøte for å finne frem flere alternative løsninger.<ref name="Tøff kamp om hockey-VM">{{Kilde artikkel|forfatter=Magne Johansen|tittel=Tøff kamp om hockey-VM|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=13. august 1998|side=68}}</ref><ref name="Dagbladet 07-08-1998">{{Kilde artikkel|forfatter=Arvid Holmlund|tittel=Norge mister ishockey-VM hvis ikke Warsteiner får være hovedsponsor|publikasjon=[[Dagbladet]]|dato=7. august 1998|side=28}}</ref>

Samtidig satte konflikten Norges VM-deltagelse i en prekær situasjon: Norge var utelukkende kvalifisert som vertsnasjon, og hvis Norge ble fratatt arrangementet skulle de spille i B-puljen.<ref name="Dagbladet 11-08-1998">{{Kilde artikkel|forfatter=Arvid Holmlund|tittel=Norge utelukkes fra hockey-VM... hvis mesterskapet må flyttes|publikasjon=[[Dagbladet]]|dato=11. august 1998|side=29}}</ref> Både Sverige og Finland hadde kontakte den norske organisasjonskomitéen om at de var klare for å overta arrangementet på kort varsel hvis partene ikke kom frem til en løsning, mens et flertall på [[Stortinget]] uttrykte vilje til å gi turneringen fritak fra alkohollovgivningen.<ref name="Tøff kamp om hockey-VM"/><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Geir Kristian Lund|tittel=Arbeiderpartiet og Høyre vil ha VM|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=14. august 1998|side=44}}</ref> Landslagstrener [[Leif Boork]] uttrykte situasjonen således:

{{Sitat|Jeg blir veldig skuffet dersom Norge mister mesterskapet. Farvel til arrangørstatus, betyr også et farvel til norsk spill i A-gruppen denne sesongen. Norsk ishockeys fremtid trenger i aller høyeste grad dette løftet og den oppmerksomheten et slik arrangement gir. [...] Spillerne følger selvfølgelig med på debatten, men på samlingen er ikke denne problematikken tema. Vi må tilpasse oss virkeligheten. Blir det B-puljen, må vi bare snu oss. Men lett blir det ikke. Laget består av veldig mange unge spillere som har sine tanker og drømmer om A-puljespill.|Leif Boork, norsk landslagstrener, 12. august 1998.<ref name="- Lite hyggelig">{{Kilde artikkel|forfatter=Stein Halvorsen|tittel=- Lite hyggelig|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=13. august 1998|side=68}}</ref>}}

Etter at IIHF truet med å frata Norge mesterskapet valgte sosialminister [[Magnhild Meltveit Kleppa]] ([[Senterpartiet|Sp]]) den 31. august 1998 å gi turneringen en begrenset dispensasjon for alkoholloven:<ref name="VG 01-09-1998">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=Kleppas enestående dispensasjon|publikasjon=[[VG]]|dato=1. september 1998|side=37}}</ref>

*Navnet på bryggeriet kunne eksponeres på spillerdrakter og hjelmer
*Bryggerilogoen kunne eksponeres på to steder av ishockeyvantene som ble fanget inn av tv-kameraene.
*Logoen til Warsteiner Fresh, en lettøl-variant, kunne eksponeres ytterligere to steder på vantene og på arrangørens egne trykksaker.

Kleppa understrekte at dette ville bli den eneste dispensasjonen for loven. President [[Arne Myhrvold]] i [[Norges Idrettsforbund]] lovte at sosialministeren ikke ville motta flere lignende dispensasjonssøknader.<ref name="VG 01-09-1998"/>

===Økonomi===
Særlig Sverige var skeptiske til Norge som vertsnasjon, og kritiserte blant annet billettprisene i forkant av turneringen. Det norske landslagets svingende resultater i årene før gjorde begrenset også etterspørselen på billettene i forkant av turneringen. Fire dager før turneringsstart lå {{formatnum:40000}} av {{formatnum:110000}} billetter fortsatt usolgt. <ref name="Aftenposten 27-04-1999">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=40 000 billetter igjen|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=27. april 1999|side=21}}</ref>

I begynnelsen av april returnerte IIHF over {{formatnum:5000}} sponsorbilletter til en verdi av 3,5 millioner [[NOK]] som de ikke hadde fått avsatt. Dermed måtte billettene selges med tap.<ref name="Dagbladet 22-04-1998">{{Kilde artikkel|forfatter=Kenneth Andresen|tittel=Ishockey-VM på slavekontrakt|publikasjon=[[Dagbladet]]|dato=22. april 1999|side=32}}</ref> 

For å kompensere for salgssvikten besluttet arrangørene å kutte utgiftene med 3 millioner [[NOK]], blant annet ved å kutte på markedsføringssiden og gjøre mere av arrangørarbeidet på dugnad.<ref name="Dagbladet 22-04-1998"/><ref name="Aftenposten 27-04-1999"/>

På tross av dette var ishockey-VM en økonomisk suksess. Etter turneringen satt VM-komitéen med et overskudd på 12,8 millioner NOK, med én million til landslaget, 4,8 millioner til arrangørklubbene og sju millioner til [[Norges Ishockeyforbund]].<ref name="Dagbladet 19-05-1999">{{Kilde artikkel|forfatter=Arne Thoresen|tittel=– Fem millioner i overskudd: Norge vil søke nytt ishockey-VM i 2005|publikasjon=[[Dagbladet]]|dato=27. april 1999|side=26}}</ref><ref name="Dagbladet 07-07-1999">{{Kilde artikkel|forfatter=|tittel=– Tjente 12,8 millioner på ishockey-VM|publikasjon=[[Dagbladet]]|dato=7. juli 1999|side=28}}</ref><ref name="Aftenposten 7-07-1999">{{Kilde artikkel|forfatter=Espen Hansen|tittel=– Bør ha A-VM hvert tiende år|publikasjon=[[Aftenposten]]|dato=7. juli 1999|side=7}}</ref>