Redigerer 17. mai (grunnlovsdag) (avsnitt)

=== Historikk ===
[[Fil:Frognersætren 17de Mai 1864 (8538053523).jpg|miniatyr|upright|«[[Frognerseteren|Frognersætren]] 17de Mai [[1864]]. Jubilæumsstøtte. Reist af Bankchef [[Fritz Heinrich Frølich|F. H. Frølich]]», [[postkort]] utgitt ved [[Norges Grunnlov|Grunnlovens]] hundre&shy;årsjubileum i 1914 viser en minnestøtte reist femti år etter [[Riksforsamlingen]] på Eidsvoll. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]].}}]]
[[Fil:Drageskibet på Engen, Bergen - 17. mai 1880årene.jpg|miniatyr|upright|«Drageskibet» på [[Engen (Bergen)|Engen i Bergen]]  trolig i [[1889]], året da venstremannen [[John Theodor Lund]] innførte denne som talerstol ved 17. mai-feiringene i byen. Hans «Ole Bull-fane» fra 1901 bæres fortsatt i hoved&shy;prosesjonen på nasjonaldagen.]]
[[Fil:Ole Friele Backer 17 mai 1942 London.jpg|miniatyr|upright|Barn feirer 17. mai på [[Trafalgar Square]] i London [[1942]].{{Byline|[[Ole Friele Backer]]}}]]
{|
|[[Fil:Torvslaget den 17 Mai 1829 i Kristiania.jpg|miniatyr|left|«[[Torgslaget]]» i [[Oslo|Kristiania]] 17. mai [[1829]] oppsto da den svenske stattholderen [[Baltzar von Platen]] sendte kavaleri mot borgere og studenter som hadde ropt hurra for (damp&shy;skipet) [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] («grunnloven») og samlet seg på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]]. Unionskongen [[Karl III Johan|Karl Johan]] hadde forbudt enhver feiring av dagen.{{Byline|«[[Håndkolorering|Koloreret]] Pennetegning af Literat Reimers» / [[Nasjonalbiblioteket]].}}]]

Man regner at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da [[Stortinget]] feiret 17. mai-fest for første gang. Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i [[Trondheim]] i 1815 med den dansk-trønderske [[Matthias Conrad Peterson]] som initiativtager. Peterson ville gjøre 17. mai til en stor nasjonal festdag.<ref name="Aftenposten" /> I 1824 skrev han i [[Adresseavisen]]: «Hvor viktig maa ikke Anledningen til saadan en aarlig Fest blive for den tilvoxende Ungdom!»<ref name="Aftenposten" /> I 1826 gikk tusenvis i tog fra [[Ilevollen]] i Trondheim, og toget var også et høydepunkt i feiringen i 1827.<ref name="Aftenposten" />

Grunnloven ble også feiret i enkelte miljøer i Christiania ved tiårsjubileet i 1824. [[Oscar I|Kronprins Oscar]], som var på besøk i byen da, mente imidlertid at feiring av dagen kunne tolkes som en provokasjon mot Sverige og kongefamilien. Kong Karl Johan la i 1828 uttrykkelig ned forbud mot å feire 17. mai.<ref name="Aftenposten" /> Men søndag 17. mai 1829 anløp tilfeldigvis dampskipet [[DS «Constitutionen»|«Constitutionen»]] Christiania. Det utløste hurrarop for konstitusjonen, og en begeistret folkemengde samlet seg etterhvert på [[Stortorvet (Oslo)|Stortorvet]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Thorbjörn Nilsson: Torgslaget 1829. Myter och minnen om ett norsk-svensk drama|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1504-2944-2019-01-08|url=https://www.idunn.no/ht/2019/01/thorbjrn_nilsson_torgslaget_1829_myter_och_minnen_om_ett|dato=2019|fornavn=Jan Eivind|etternavn=Myhre|serie=01|språk=no-NO|bind=98|sider=99–101|issn=1504-2944|besøksdato=2021-05-03|sitat=En hyllende folkemengde mottok skipet og beveget seg til Stortorget, dels under hurrarop (som ble betraktet som suspekte). Da folk ikke gikk hjem, ble opprørsloven lest, uten resultat, og en gruppe militære til hest og til fots angrep, under ledelse av kommandanten på Akershus festning, baron Ferdinand Wedel Jarlsberg.}}</ref>

Myndighetene reagerte senere på kvelden mot dette spontane folkemøtet ved å la borgermesteren lese «opprørsloven». Da dette var virkningsløst, satte festningskommandanten, baron [[Ferdinand Carl Maria Wedel-Jarlsberg|Ferdinand Wedel-Jarlsberg]], en avdeling kavaleri inn for å spre folkemengden. De slo løs på folk med flatsiden av sablene. Dette utløste motstand, og Torvet ble ikke ryddet før også en avdeling infanterister ankom og brukte geværkolbene med stor brutalitet. [[Henrik Wergeland]] var bare tilskuer til [[Torgslaget|Torvslaget]], men fikk sin studentuniform spjæret av et sabelrapp. I [[1833]] holdt Henrik Wergeland [[Henrik Wergeland#Talen ved Krohgstøtten|den første offisielle 17. mai-talen]] i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]].<ref name="Aftenposten" /> Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen [[Oscar I]] overtok, kunne dagen feires fritt.

I Stavanger ble det tidlig i 1830-årene skutt salutt med kanonene på [[Skansen (Stavanger)|Skansen]] 17. mai.<ref>Ola Kvalsund: Stavanger bystyres forhandlinger m.v. 1837-1843, Stavanger, 1919, side 8.</ref>

Norske [[elev]]er og [[student]]er ble tidlig viktige aktører i markeringen av 17. mai. Det første offisielle barnetoget, som bare bestod av gutter, gikk i [[Oslo]] i 1870 etter initiativ av dikterhøvdingen [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Ideen tilhørte skolebestyrer [[Peter Qvam]], som i 1869 gjennomførte en parade med barna fra sin skole. Det første barnetoget talte omkring 1200 gutter. Pikene fikk være med fra 1889. Siden 17. mai 1906 har den norske kongefamilien stått på [[Det kongelige slott|Slottsverandaen]] og hilst osloskolenes elever, bortsett fra i 1910, da kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edward VII]], [[Maud av Norge|dronning Maud]]s far, ble begravet, og i krigsårene 1940 – 45.

[[Russefeiring]]en blant avgangselevene ved [[gymnasium|gymnasiene]] bygger på danske studenttradisjoner. Den nåværende norske russefeiringen skriver seg fra [[1905]], da [[rød]]e russeluer første gang ble brukt av elever i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. I 1916 ble de [[blå]] russeluene første gang brukt av russ ved [[Oslo handelsgymnasium]].

17. mai er fridag på linje med søndager etter at ''Lov om 1. og 17. mai som høgtidsdager'' ble vedtatt 26. april 1947.<ref name="Lovdata" />
|}
<gallery>
Krohg-17.mai.1893.jpg|Maleren [[Christian Krohg]]s framstilling av 17. mai-feiring i 1893. Flagget er «rent», det vil si uten det norsk-svenske unionsmerket, den såkalte [[sildesalaten]].
Kammerherregården syttende mai tog 1896.jpeg|Borgertoget 17. mai 1896 går forbi Kammerherregården i [[Porsgrunn]] i Telemark.{{Byline|Porsgrund Historielag}}.
Christian Michelsen taler på Akershus festning 17. mai 1905 OB.F03949.jpg|Statsminister [[Christian Michelsen]] taler på [[Akershus festning]] 17. mai 1905, året da [[unionsoppløsningen|unionen med Sverige ble oppløst]]. Talerstolen er patriotisk dekorert med [[Norges flagg|flagg]], [[Det norske riksvåpen|riksløve]] og [[Ola Nordmann|døl]].{{Byline|[[Severin Worm-Petersen]]}}
11. 17. Mai 1915 - no-nb digifoto 20140704 00019 bldsa PK18665.jpg|17. mai 1915 i [[Oslo|Kristiania]].{{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Nordahl Grieg (1902-1943) holder 17.mai-tale ved en norsk kystkommandostasjon, 1942.jpg|«Jeg er takknemlig over å få være i dag blant dere, blant seilende, flygende, kjempende sjøfolk...», 17. mai-tale av forfatteren og krigskorrespondenten [[Nordahl Grieg]]  ved en norsk kystkommandostasjon i utlandet 1942. Grieg ble drept året etter. {{Byline|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Kongefamilien på Slottsbalkongen 17. mai 1946.jpg|[[Kongefamilien]] på [[Slottet i Oslo|Slottsbalkongen]] 17. mai 1946, året etter at [[Norge i andre verdenskrig|andre verdenskrig]] sluttet. Fra venstre [[kong Haakon VII]], [[kronprinsesse Märtha]], [[Harald V|prins Harald]], [[prinsesse Ragnhild]],  [[prinsesse Astrid]] og [[Olav V|kronprins Olav]].{{Byline|[[Oslo byarkiv]]}}
Åndalsnes 17 Mai.jpg|«[[Skolekorps|Guttemusikken]]» i [[Åndalsnes]] spiller en 17. mai i 1950-årene.
17. mai i Trondheim, barnetoget passerer torget.jpg|Barnetoget passerer [[Torvet (Trondheim)|Torvet]] i [[Trondheim]], trolig i 1970-årene {{Byline|[[Trondheim byarkiv]]}}

</gallery>