Redigerer 1,4-dichlorobenzene (avsnitt)

== Helserisiko ==
=== Eksponering ===
Hovedkilden til eksponering av paradiklorbenzen hos mennesker er via forurenset luft. Hvis du lukter møllkuler innhalerer du små doser av plantevernmiddelet. Andre måter er ved å spise eller drikke noe som inneholder plantevernmidler, eller ved å ha fått noe på hendene før du spiser, røyker, osv. Dyr og småbarn kan ofte være i fare for å prøve å spise møllkuler, ettersom de ligner på godbiter eller andre typer godteri.<ref name="NPI"/>

Symptomer og reaksjoner på eksponering av store mengder kan være kvalme, oppkast, svimmelhet, slapphet og hodepine i tillegg til muligheten for [[leverskade]]. Akutt inhalering kan føre til hosting og pustevansker. Direkte kontakt kan føre til irritasjon i øynene, som kan igjen føre til brannskader og rifter.<ref name="Pubchem"/> <br />
=== Helseeffekter ===
==== Mennesker ====
Slik som mange [[hydrokarboner]] er p-DCB [[lipofilt]] og akkumulerer i fettet. Stoffet blir også fordelt over i blodet og morsmelk. Kroppen klarer å bryte ned stoffet til mindre [[kjemikalier]] og utskilles via urin. Frivillige mennesker som pustet inn p-DCB ekspirerte rundt 50%.

USAs [[Department of Health and Human Services]] (DHHS) og [[International Agency for Research on Cancer]](IARC)har fastslått at det er forventet at p-DCB er [[kreftfremkallende]]. Dette er på bakgrunn av dyrestudier gjort av [[World Health Organization]] (WHO), en studie på mennesker har ikke blitt gjort. Måten kreft ble fremkallet i dyrene i forsøket kan oppstå hos mennesker også. [[EPA]] Har likevel kategorisert p-DCB som Gruppe C, lav kreftfremkallende fare. Staten [[California]] har også fastslått at 1,4-diklorbenzen er kreftframkallende i henhold til [[Proposition 65]].<ref name="PDCB"/>

[[Kronisk]] eksponering hos mennesker kan føre til problemer i leveren, huden og [[sentralnervesystemet]]. Det er ingen direkte bevis for at p-DCB kan ha en effekt på områder som [[fosterskader]] og reproduksjon hos mennesker.
==== Dyr ====
Hos dyr blir p-DCB raskt tatt opp av lunger og mage, mens det tar lengre tid gjennom huden. Stoffet ble funnet i lever, fett og nyrer, i tillegg til spor i [[blodplasma]], lunger og muskler. En studie gjort av [[National Toxicology Program]] (NTP) viste dannelser av [[svulst]] i nyrer hos mannlige rotter, og svulst i lever hos begge kjønn av mus ved [[magesonde]].

En annen undersøkelse viste at rotter og kaniner la på seg mindre ved innhalering av p-DCB damp sammenlignet med [[kontrolldyr]].<ref name="NPI"/>