Redigerer .eu (avsnitt)

==«Landrush»==
[[7. april]] [[2006]] kl. 11:00 CET ble registrering mulig for alle, organisert som et «landrush», etter førstemann-til-mølla prinsippet. De fleste som ønsket å registrere domener hadde bedt sin [[registrar]] å plassere det ønskede domenet i en køordning, som var ment å sikre den beste mulighet til å få registrert domenet. På denne måten ble mer enn 700&nbsp;000 domener registrert i løpet av de første fire timene. Enkelte store registrarer, som [[Go Daddy]] og [[Dotster]] led under lange køer og lange svartider, noe som gjorde det mulig for folk å «snike i køen» ved å registrere gjennom en registrar som allerede hadde ferdigbehandlet sin kø. Pr. august 2006 var det registrert 2 millioner .eu-domener. Det er nå det syvende største domenet i verden, og det tredje største i [[EU]], etter [[.de]] og [[.uk]].

[[Bob Parsons]], toppsjef i Go Daddy, kritiserte landrush-prosessen som var laget av EURid. Han fordømte spesielt bruken av skall-selskaper fra enkelte registrarers side. I bloggen sin uttalte han at «I stedet for å bare registrere sine ekte, aktive registrarer, opprettet disse selskapene hundrevis av nye «fantom»-registrarer.»<ref name="landrush">{{Kilde www|url =http://www.bobparsons.com/EULandrushFiasco.html|tittel =The .EU landrush fiasco. A bumbling registry allows Europe's very own domain name to be highjacked!|besøksdato =2006-06-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Parsons, Bob|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2006-04-09|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20060626031747/http://www.bobparsons.com/EULandrushFiasco.html|arkivdato =2006-06-26|sitat =|url-status=død}}</ref> Parsons nevnte en gruppe på rundt 400 selskaper, som alle hadde like adresser og kontaktinformasjon basert i New York, og alle registrert som [[Limited liability company]] (LLC). Etter hans mening var alle disse «fantom»-registrarer, «opprettet for å kapre .eu-landrushet.»

Disse «fantom»-registrarene hadde faktisk talt hundrevis av muligheter til å registrere et domene, mens en ekte registrar bare hadde en mulighet til å registrere det samme domenet. På den måten ble noen registranter skjøvet ut av .eu-landrush prosessen og mange generiske .eu-domener er nå eid av selskaper som brukte slike «fantom»-registrarer.

Patrik Lindén, talsmann for EURid, avviste påstandene fra Parsons, og uttalte at «[EURid] verifiserte at hver eneste registrar var en individuell juridisk enhet. Hver av dem måtte signere en avtale med oss, og forhåndsbetale €10&nbsp;000.»<ref name="refutation">{{Kilde www|url =http://www.techweb.com/wire/ebiz/185300338|tittel =New .EU Domain Name System Irks U.S. Firm|besøksdato =2006-06-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Keizer, Gregg|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2006-04-11|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =TechWeb Technology News|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20070112022529/http://www.techweb.com/wire/ebiz/185300338|arkivdato =2007-01-12|sitat =|url-status=død}}</ref> Parsons benektet ikke at hver enkelt registrar var en separat juridisk enhet, men påpekte at å opprette slike enheter var enkelt: «Hr. Linden virket stolt over at registreringsenheten EURid hadde verifisert at hver søker var en juridisk enhet før akkreditering. Tenk et øyeblikk på hva det betyr. Du kan danne en «juridisk enhet» for $50 – en LLC – og du er klar. Er dette hva vi ønsker at en registreringsenhet skal gjøre? Vil vi ikke heller at de skal forsikre seg om at den organisasjonen de tillater å forsyne sluttbrukere med dets domenenavn – spesielt Europas eget domenenavn – faktisk er i domeneregistreringsbransjen?»<ref name="entity">{{Kilde www|url =http://www.bobparsons.com/EURidResponds.html|tittel =EURid denies .EU landrush abuse. These guys couldn't spin a top.|besøksdato =2006-06-26|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =Parsons, Bob|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =2006-04-12|år =|måned =|format =|verk =|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20060626031724/http://www.bobparsons.com/EURidResponds.html|arkivdato =2006-06-26|sitat =|url-status=død}}</ref>

EURid etterforsket noen påstander om misbruk, og i juli 2006 annonserte de at over 74&nbsp;000 domenenavn ville bli suspendert, og at de ville saksøke 400 registrarer for kontraktsbrudd.<ref>http://www.eurid.eu/content/view/104/52/lang,en/   {{Wayback|url=http://www.eurid.eu/content/view/104/52/lang%2Cen/ |date=20070513015343 }} News item from EURid announcing suspension of domain names and intention to sue domain name registrars.  Retrieved on 26 July 2006.</ref> Domenenes status ble endret fra ACTIVE til ON-HOLD. Dette vil si at domenene ikke kunne flyttes og ikke kunne skifte eier. Registrarene mistet også sin tilgang til EURid's registrerings-database, noe som betød at de ikke lenger kunne registrere .eu domenenavn. Søksmålene refererer seg til praksisen med [[domenenavnhamstring]], hvor et stort antall domenenavn blir registrert, ofte av registrarer, med det for øye senere å selge dem videre.  EURid's regelverk slår fast at søknader om domener bare kan gjøres etter at en legitim søknad er gjort til en registrar.  De 74.000 søknadene ble alle gjort i navnet til kun tre Kypros-registrerte selskaper&mdash; Ovidio Ltd, Fausto Ltd og Gabino Ltd.

De berørte registrarene, som ble støttet i saken av de berørte registrantene, oppnådde en midlertidig kjennelse fra første rettsinstans i Brussel, Belgia den 27. september 2006. Retten beordret EURid til å frigi de blokkerte domenenavnene, eller betale en bot på € 25&nbsp;000 pr time for hvert berørte domenenavn. EURid etterkom rettens ordre og endret status for domenene fra ON HOLD til ACTIVE og gjenopprettet tilgangen til EURids registrerings-database for de berørte registrarene.

Hovedsøksmålet, det hvor EURid søker å få registraravtalene mellom EURid og de angjeldende registrarene oppløst, er ennå ikke kommet opp for retten.