Redigerer .577 Snider (avsnitt)

==Prosjektil==
[[Fil:Snider-Martini-Enfield Cartridges.JPG|thumb|right|Britiske militarpatroner fra 1800-tallet: .577 Snider, eldre og nyere [[.577/450 Martini-Henry|.450 Martini-Henry]] og [[.303 British]].]]
Snider-prosjektilene ble presset, ikke støpt, på samme måte som den britiske hærens Minié-prosjektiler. Det ble oppdaget at et et spinnende prosjektil med mer av vekten fordelt mot kantene hadde bedre stabilitet i bane enn et prosjektil med vekten jevnt fordelt. Snider-prosjektilene fikk derfor en hul kjerne, som gjerne var fylt med en treplugg i tidlige varianter, men var tom i senere. Basen bak var også innhul, med en plugg.

Den hule spissen gjorde at prosjektilet hadde en tendens til å kollapse i tuppen ved treff, på samme måte som [[ekspanderende ammunisjon|hulspissammunisjon]]. Dette var en utilsiktet bieffekt av målet med mer presis ammunisjon. Det tok imidlertid ikke lang tid før både soldater og offiserer la merke til at Snider-ammunisjonen gav fryktelige sår hos motstandere. De store, tunge prosjektilene knuste også [[knokkel|knokler]] de traff, og sårene ble ansett som vanskeligere å lege enn sår fra både eldre mulladingsvåpen, senere [[Martini-Henry]]-rifler og de moderne [[Lee-Metford]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Gunshot Wounds in the Late Frontier War|publikasjon=The Indian Medical Gazette|utgivelsesår=1899|nummer=Februar|side=51-52|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5145347/pdf/indmedgaz71394-0011.pdf|besøksdato=2017-12-03|sitat=Of the Snider bullet-wounds, of which there were 11 cases; the most noticeable thing was the severity of the effects produced, which greatly surpassed the results above described under the headings of wounds from Lee-Metford, Martini-Henry, and round bullets. In all of the Snider wounds recovery was slow or imperfect owing to [[puss|suppuration]] and to severe traumatism.}}</ref>