Redigerer Øyenstikkere (avsnitt)

== Levevis ==
Flere av øyenstikkerne er store dyr, gode flygere og dyktige jegere som fanger byttet i luften. Etter at bytte er fanget lander øyestikkeren på en passelig plass, en trestamme eller noe lignende, for å spise.

Under paring griper hannen, hunnen i nakken med tengene (vedhengene) på bakkroppen, hunnen fører sin bakkropp under hannens, nær brystet (thorax), slik at de under befruktningen danner et såkalt «parringshjul». Paringen tar fra noen sekunder til en halv time. Hos artene i underordenen Vannymfer (Zygoptera), slipper ikke hannen etter paringsakten, men fortsetter å holde hunnen over «nakken».  Slik flyr de rundt i «tandem», mens hunnen legger egg, under vannoverflaten. Særlig hunnen, men noen ganger begge to, kan være under vann i lengre perioder, så lenge eggleggingen pågår.

Larvestadiene er i vann, som rovdyr, blant annet av larver av [[steinfluer]], [[vårfluer]] og [[døgnfluer]]. Hos larvene (eller [[Nymfe (zoologi)|nymfen]] som den også kalles) danner underleppen ([[labium]]) en spesialisert fangstmaske. Den som kan skytes frem lynraskt, og er svært nyttig når larven er på jakt etter noe å spise. Larvene kan ta bytte som er større en seg selv.

Øyenstikkere har [[ufullstendig forvandling]], overgang fra egg/larve – til det voksne, kjønnsmodne insektet går gradvis, gjennom flere [[hudskifte|nymfestadier]].  I det siste nymfestadiet kryper nymfen opp eller ut av vannet og fester seg til et strå eller noe lignende.  Etter en «kort» tid revner nymfehuden og et voksent insekt kryper ut.  Blodvæske pumpes ut i vingenes ribbenett, som «bretter» seg ut og den nye huden herder. Etter noen timer kan øyestikkeren ta sin første flytur.