Redigerer Ørsta kirke (avsnitt)

==Tidligere kirke==
Ørsta som sogn eller kirkested er nevnt første gang i 1385 som «Oerstr kirkiv sookn». Den kan ha vært anneks til Volda fordi det ikke nevnes noen egen prest. [[Trondhjems Reformats 1589]] fastsatte at [[Volda]] og Ørsta skulle være ett prestegjeld med navn etter Volda («Woldens Gieldt»), og med hovedkirke i Volda og kirke i Ørsta. Volda var da ett av fire prestegjeld på Sunnmøre. En [[korskirke]] i Ørsta er nevnt i [[Aslak Bolts jordebok]] fra kring 1430, og kan være en god del eldre. Denne korskirken lå på nesten samme tomt som dagens bygg. Middelalderkirken skal ha hatt form som en gresk kors og var oppført i [[stavkirke|stavkonstruksjon]]. Denne stavkirken var trolig av Møre-typen (omtrent som den eksisterende [[Kvernes stavkirke]]). Den kan opprinnelig ha vært oppført som korskirke. Den kan også ha vært oppført som [[langkirke]] med korsarmene satt på senere. Stavkirken hadde trolig utvendige skråstøtter til avstiving. I 1665 ble tårnet beskrevet som ødelagt av torden. I 1722 ble bygget omtalt som en «ældgammel korskirke af stavbygning» med våpenhus og kledd med bord. Hver av korsarmene og koret ble da oppgitt å være 22 fot lange og 26 fot brede, det antas at da at vestskipet ble regnet med blant korsarmene og grunnplanet utgjorde da et regulært [[gresk kors]]. Våpenhuset var 14 ganger 16 fot. [[Nicolay Nicolaysen]] mente tverrarmene var tilføyd senere, mens [[Lorentz Dietrichson]] mente de var opprinnelige. Stavkirkene på Sunnmøre var de største i landet noe som kan skyldes at en eldre generasjon stavkirker hadde forfalt i det værharde området og allerede på 1300-tallet blitt erstattet av større bygg. Korsformen kan ha blitt inspirert av [[Nidarosdomen]] (Sunnmøre inngikk på den tiden i Nidaros bispedømme og Nidarosdomen ble utvidet til korsform omkring 1300). Stavkirken kan ha vært treskipet, men Karl Velle trekker dette i tvil på grunnlag av byggets lengdeforhold. I 1723 ble kirken med tilhørende gods solgt for 120 riksdaler til Ole Olsen Sandshavn (også kalt Vik, Hougsholm eller Hoksholm). Salget ble gjennomført ved auksjon 15. november 1723. Senere fikk Jørgen [[Høegh]] (Høgh) hånd om kirken. Jørgen Høgh var på den tiden en av de største eiendomsbesittere på Sunnmøre. Høghs enke Appollona f. Schønning forærte i 1799 en lysekrone til kirken med sitt eget navn innskrevet.<ref name="Velle">Karl Velle: Litt om Ørstens kirke, kirkeeiere og gaarden Ørstenvik. ''Tidssrkrift for Sunnmør historiske lag'', 2dre årgan, Aalesund, 1911.</ref><ref name="Ellingsen"/> [[Hans Strøm]] skrev i 1766 at «Kirken bestaaer kun af Staver».<ref>Strøm, Hans (1762-1766): ''Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør, beliggende i Bergens Stift i Norge''. Sorøe.: Trykt hos Jonas Lindgren.</ref> I notatboken frå 1756 skrev Strøm dessuten at den var «næt og nock den smuckeste af det slags Kircker paa Syndmør».<ref>Strøm, Hans (1756): Annotations Boog over de Merkværdigheder som udi SyndmørsFogderie forefindes indrettet Anno 1756. Utgitt 1997 ved Ragnar Standal, Kari Aalberg og Terje Aarset. Haramsøy: Haram kulturhistoriske lag, s.71.</ref> Kommunen kjøpte kirken i 1855. Da ny kirke ble oppført i 1863 ble materialene fra stavkirken brukt til bygging av Velle skole.<ref name="Velle"/>