Redigerer Ørner (avsnitt)

== Biologi ==
[[Fil:Giant Haasts eagle attacking New Zealand moa.jpg|miniatyr|venstre|En [[kjempeørn]] angriper to [[moafugler]]]]
Ørner er formidable flygende [[raptor]]er med brede [[vinge]]r, relativt stort hode og usedvanlig godt [[syn]], et meget kraftig [[nebb]] med en karakteristisk krok ytterst, svært kraftfulle [[lem (kroppsdel)|lemmer]] med ekstra store [[fot (kroppsdel)|føtter]], som har lange [[tå|tær]] som ender i lange [[dolk]]elignende og kraftfulle [[klo|klør]]. Og det er føttene og de hvasse klørne som er ørnens fremste angrepsvåpen, ikke nebbet. Nebbet er derimot ørnas viktigste redskap i parteringen av [[bytte]]dyr, og da er kroken ytterst på nebbet spesielt viktig.

Alle artene i de fem underfamiliene [[Aquilinae]] (sanne ørner, bukseørner), [[Harpiinae]] (harpyørner), [[Haliaeetinae]] (havørner), [[Buteoninae]] (våker), og [[Circaetinae]] (slangeørner) regnes som ørner,<ref name="Lerner ''et al.'' (2017)"/>. I tillegg til fiskeørn, havørn og kongeørn finnes både [[fjellvåk]] og [[musvåk]] i Norge. Av disse har utvilsomt kongeørna størst utbredelse i verden. Dessuten er [[vepsevåk]], [[ørnvåk]], [[glente]] og [[svartglente]] observert her.

Den største ørnen som noen gang har blitt beskrevet er den nå [[utdødd]]e [[moaørn]]en (''Harpagornis moorei''). Dette var en art som levde på [[New Zealand]], der den hadde spesialisert seg på å jakte på de enormt store, men flygeudyktige [[Dinornithiformes|moafuglene]] (Dinornithiformes).<ref name="Hume (2017)"/> Szabo (2013) hevder at hunnen, som var størst, målte opp mot 140 cm og kunne veie opp mot 17,8 kg og ha et [[vingespenn]] på cirka 300 cm. [[Nebb]]et var cirka 130 mm langt, og de kraftige klørne omkring 75 mm lange.<ref name="Szabo (2013)"/> Da moaene død ut omkring år 1350–1450 døde også moaørnen ut.<ref name="Hume (2017)"/><ref name="Szabo (2013)"/>