Redigerer Ønskekvist (avsnitt)

== Typer ønskekvister ==
En ønskekvist kan være laget av [[kobber]], kunststoff eller bestemte tresorter, i Norge mest [[hassel]] eller [[pil (tre)|pil]].
[[Fil:Houten wichelroede.jpg|thumb|upright|Y-formet ønskekvist]]
[[Fil:Yzerdrwr.jpg|thumb|upright|Y-formet ønskekvist]]Det er hovedsakelig to typer: L-formede og Y-formede ønskekvister. 
* De L-formede består av to separate tynne metallstaver (se fig.). De holdes i de korte endene, [[Fil:Allemanswiro.jpg|thumb|upright|L-formet ønskekvist (søkevinkel)]] én i hver hånd, med en avstand mellom hendene på ca. 30–40&nbsp;cm. De må holdes slik at de lange endene peker (nesten) horisontalt og fremover – og de skal holdes slik at de lett kan dreie rundt i hånda. Når så kvistgjengeren går i terrenget med stavene pekende fremover kan han stabilisere retningen noe ved å la de lange endene peke en ørliten tanke nedover. Mens han går skal han holde blikket festet på endene av de lange stavene. Når så disse plutselig dreier slik at de krysser hverandre eller peker bort fra hverandre, er man på stedet som man lette etter (for eksempel vann).
* Y-formet ønskekvist: består av kun én del. 
Figurene viser en ønskekvist av tre, og en laget av en jerntråd. Kvistgjengeren skal holde denne typen ønskekvist med begge hender, slik at den øverste spissen eller løkka peker horisontalt fremover. Hendene skal gripe om hver sin ende, med tommelen pekende ut mot siden, slik at ønskekvisten bendes inn mot kroppen. Dermed oppstår det en spenning i gjenstanden som gjør at retningen spissen/krøllen peker i, er labil. Mens kvistgjengeren går, peker spissen/krøllen plutselig nedover (eller oppover) – da er han ved stedet han lette etter.

Visse ønskekvister er utformet slik at man kan feste noe til dem, for eksempel et stykke [[gull]]. Da er det et symbol på hva man leter etter – og ønskekvisten «bekrefter» at den har forstått signalet. 
Det finnes også andre varianter, for eksempel at kvistgjengeren først leter etter stedet og i neste omgang (ved å ta seg en tur over stedet igjen) ønsker å vite dybden (for eksempel i [[desimeter]]) som vannet (eller noe annet) finnes. Hvis ønskekvisten for eksempel bøyer spissen ned åtte ganger etter hverandre, betyr dette åtte desimeter.

Det er imidlertid ingen konsensus blant brukerne om hvordan man skal bruke instrumentet.