Redigerer Øl (avsnitt)

==Historie==
Øl er kjent fra [[oldtiden]], og det første ølet ble trolig [[ølbrygging|brygget]] for mer enn seks tusen år siden. I [[Gilgamesj-eposet]] sies om villmannen Enkidu at han «visste ikke hvordan man spiser brød, eiheller hadde han lært å drikke øl». Men snart tømte han syv begre med øl, «hans hjerte ble lett, hans ansikt glødet, og han sang av glede». I [[Mesopotamia]] var humle ukjent, så ølet holdt seg ikke, men måtte drikkes snart.<ref>[https://www.realmofhistory.com/2017/09/22/oldest-beer-recipe-mesopotamia-ninkasi/ Alok Bannerjee: «Verdens eldste oppskrift på øl», ''Realm of history'' 22. september 2017]</ref> I [[Sumer]] rundt 2000 f.Kr. fantes det åtte slags byggøl og åtte slags hveteøl. Dette var tyktflytende, næringsrik drikke omtalt som «sterk» eller «rødbrun» eller «god mørk», populær også hos andre folkeslag. I det [[gamle Egypt]] drakk man heller øl enn vann som ofte var forurenset.<ref>[https://www.livescience.com/32424-when-was-beer-invented.html Ben Mauk: «When was beer invented?», ''Science'' 18. januar 2013]</ref>

I [[Norge]] hadde [[Gulatingsloven]] fra rundt år 1000 bestemmelser om streng straff for den som unnlot å brygge øl: «Ølet skal signes til takk for [[Jesus Kristus|Kristus]] og [[Jomfru Maria|Sankta Maria]], til godt år og fred. Om noen ikke brygger til den tid, skal han bøte 3 øre til [[biskop]]en.»<ref>[https://www.norgeshistorie.no/kilder/hoymiddelalder/K0901-Gulatingsloven-om-%C3%B8lbrygging.html «Gulatingsloven - om ølbrygging»]</ref> I første omgang var altså boten på tre øre, det vil si verdien av en halv [[ku]], men hvis en bonde fortsatte å se bort fra plikten til ølbrygging, steg straffen, og han kunne bli dømt [[fredløshet|utlegd]] og fratatt gård og grunn om han ikke hadde brygget øl til [[jul]] de siste tre årene.<ref>[[Sverre Bagge]] (2005): ''Mennesket i middelalderens Norge'', Oslo: Aschehoug, 82-03-23282-5, s. 101</ref> Som regel ble da halvparten av eiendommen overført til kongen og den andre halvparten til [[biskop]]en. Gulatingsloven opererer også med begrepet «ølførhet»: Ingen kan erklæres umyndig så lenge han har sitt vett, er [[hest]]efør og ølfør.<ref>[[Nils Retterstøl]] (1998): ''Menneskesinnets irrganger'', Oslo: Millennium, ISBN 82-517-8927-3, s. 124</ref> 
{{sitat|Enno ei ølgjerd har me lova å gjera, husbond og husfru like mykje malt kvar, etter vekt, og signa det jolenatti til takk frå Krist og Sankta Maria, til godt år og fred. Um ikkje så vert gjort, skal det bøtast 3 merker til biskopen. Men um nokon sit soleis 3 vintrar at han ikkje gjer ølgjerdene eller greider dei bøtene som me har lagt på for kristendommen vår, og han verts sannskyldig i det eig kongen vår halvt, men halvt biskopen. Men han har høve til å gå til skrifte og gjera kyrkjebot og verta verande i Noreg. Um han ikkje vil det, skal han fara ut or landeigni ''(riket)'' åt kongen vår.|Gulatingslovi (kapittel 7, [[Knut Robberstad]]s oversettelse)<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Gulatingslovi | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013091205053 | side = 20}} </ref>}}

I Norge ble det i høymiddelalderen importert en økende andel tysk øl og mjød. De første kommersielle bryggeriene ble etablert på 1500-tallet. Gulatingsloven hadde påbud om juleøl der mengden skulle tilsvare mannens og konens vekt i malt. Ved fødsler og [[gravferd]] («gravøl») ble det avholdt selskap med øl. «[[Barsel]]» er en forvanskning av ordet «barnsøl». I [[Bergen]] var det på 1500-tallet over 100 «ølstuer».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1991 | tittel = En salig rus?: rus og røyk, bruk og misbruk i historien : Bryggens museum 3.5 1991 - 22.3 1992 | isbn = 8290289421 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Bryggens museum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007111901043 | side = 3, 9-12}} </ref><ref name="DeCaprona" />

[[Landsloven]] sier at den som deltok i bygging av [[leidang]]sskip, skulle ha en halv bolle øl om dagen. En bolle var omtrent 4 liter, så det var snakk om et par liter øl. Ifølge et hospitalreglement skulle ansatte ha en just øl pr dag, i [[faste]]n to juster. (En just = 0,96 liter). [[Prest]]er var tildelt tre juster øl om dagen, i fasten fire, og kan forklare at prester tidvis ble opplevd som småfulle i tjenesten.<ref>[[Reidar Marmøy]]: «Gjennom bølgedalen», ''Vårt folks historie'', bind 4, Aschehoug, Oslo 1963 (s. 55)</ref>

På [[tingsted|tinget]] 7. juni 1627 i [[Kjelvik]] stevnet [[foged|futen]] i Finnmark bergensborgeren Anders Hansen for å ha spedd ut ølet han solgte med sjøvann. Tre [[samer]] fra [[Porsanger]] vitnet om dette, og [[sorenskriver]]en skrev i tingboken: «''Som de da fikk merke, var det blandet med sjø, og da de drakk derav, var de nesten forgiven'' [forgiftet]». [[Handelsmann]]en ble dømt til å fri seg med en [[døl|tolvmannsed]], dvs at elleve menn og han selv skulle sverge på hans uskyld, eller han måtte betale en stor bot.<ref>[[Hilde Sandvik (historiker)|Hilde Sandvik]] og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 187), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref> Fusk med ølet var altså en alvorlig sak, for vanligvis var det bare [[ubotamål]] som stilte krav om tolvmannsed.<Ref>''[[Norsk historisk leksikon]]'', 2004-utgaven</ref>

I eldre tid ble norsk øl laget av [[bygg (korn)|bygg]] eller [[havre]] og tilsatt f.eks. [[bark]] for å gi brygget [[smak]]. [[Humle (plante)|Humle]] ble en del av oppskriften på 1100-tallet, og i dag finnes det rundt 40 sorter humle som brukes til ølbrygging.

[[Danmark|Dansk]] øl ble brygget med [[pors]] og [[malurt]], inneholdt lite [[etanol|alkohol]] og smakte surt. Folk kjøpte derfor heller [[Tyskland|tysk]] øl om de hadde råd, siden det var brygget med humle.<ref>Bundgaard, Peder (1996): ''København – du har alt'', København: Borgen, ISBN 978-87-2-10049-96, s. 19</ref> 

Ved [[kongelig resolusjon]] av 13. oktober 1950 ble det oppnevnt en «ølmonopolkomité» for å «''utrede spørsmålet om det må ansees hensiktsmessig å innføre monopol på tilvirkningen av øl.''» Kommunene ble tilskrevet med beskjed om at til bruk for arbeidet trengtes «''opplysninger om verdien av bryggerienes eiendommer''».<ref>Mappe 407/1954, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

[[Norsk øl og norsk bryggerinæring|Norsk øl]] brygges i dag vanligvis på humle og [[malt]] av bygg. Enkelte ølslag bruker [[hvete]]. Noen ølsorter bruker andre eller flere tilsetninger enn humle. Tradisjonen med juleøl holdt seg lokalt frem til innpå 1900-tallet, men har overlevd bare øverst i [[Telemark]] og [[Hallingdal]], innerst i fjordene på [[Vestlandet]] - og i [[Stjørdal]], der ølet har mye røyksmak pga måten maltet er tørket på. [[Kveik]] har mer fruktsmak, og gjærer på få dager. På [[primstav]]en er [[juledag]] merket med et [[drikkehorn|ølhorn]], og 13. januar når julen er over, markeres med et ølhorn snudd opp ned. Øl laget på tradisjonelt vis har en [[alkoholprosent]] på mellom 6,5 og 12 %.<ref>Kjersti Busterud: «Har brygget øl til jul i minst tusen år», ''[[Bergensavisen]]'' 18. desember 2021</ref> Av den grunn ble det fra 1993 forvist til [[Vinmonopolet]], mens man utviklet et svakere juleøl som kunne selges fra butikk.<ref>[https://www.klikk.no/side3/vitenskap/smak-av-fremtidsjul-6977236 Henning Skjørsæter: «Smak av fremtidsjul»,] ''[[Vi Menn]]'' 26. november 2020</ref> I [[vikingtiden]] «drakk» man jul.<ref>[https://gemini.no/2009/12/drikkehornet-det-sterkeste-julesymbolet/ «Det sterkeste julesymbolet»]</ref> 

Humle er den dyreste ingrediensen i ølbrygging, og var blant annet avgjørende ved brygging av ''[[India Pale Ale]]'', som ble brygget i [[Storbritannia]] og nådde frem til salgsstedet i [[India]] ca. tolv måneder senere. Det høye humleinnholdet gjorde smaken overveldende bitter i ferskt øl, men når det kom frem etter å ha krysset [[ekvator]] to ganger, var smaken mildnet til noe som av flere beskrives som «[[hvitvin]]».<ref>O'Hare, Mick (2006): ''Fins det noen som spiser veps?'', Oslo: Kagge, ISBN 82-489-0627-2, s. 199-201</ref>

'''Fatøl''' brukes i dag ofte om øl lagret på tanker. Tradisjonelt dreide det seg om øl lagret på [[eikefat]]. Denne lagringen gjorde at ølet fikk en noe dypere [[fargen på øl|farge]] enn pils, og mer utpreget smak.

I Norge er det [[tradisjon]] for lokale [[bryggeri]]er, selv om større selskaper i stor grad har tatt over. Det største norske bryggeriet er i dag [[Ringnes Bryggeri|Ringnes]], som i sin tur er eid av danske [[Carlsberg]]. Andre store bryggerier er [[Hansa bryggeri|Hansa]] og [[Aass]]. Mesteparten av ølet som blir solgt i Norge er norskbrygget [[pilsnerøl]]. Mest solgt er danske [[Tuborg]].<ref> Pedersen, Vidar: [http://godtdrikke.net/norges-ti-mest-solgte-ol/ «Norges ti mest solgte øl»], ''Godtdrikke.net</ref>

=== Renhetsloven ===
I 136 år var norsk ølbrygging underlagt «Renhetsloven» av 12. oktober 1857. Den norske loven hadde sin opprinnelse i det tyske «Reinheitsgebot» som ble innført i Bayern 23. april 1516.<ref>{{Kilde www|url=http://derstandard.at/2000032650574/500-Jahre-ReinheitsgebotVon-wegen-Einheitsgebot|tittel=500 Jahre Reinheitsgebot: Von wegen Einheitsgebot|besøksdato=2016-04-22|verk=derStandard.at}}</ref> Begge disse lovene sier at det ikke må brukes andre råstoffer til fremstilling av øl enn de klassiske: Byggmalt, humle og vann. Senere er [[gjær]] kommet med. Den norske bestemmelsen ble bekreftet i «lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl» av 1912. Renhetsloven er ofte misforstått som et middel for å sikre ølets kvalitet, dette stemmer ikke. Renhetsloven var mer et politisk pressmiddel for å sikre at hvete og andre kornslag var forbeholdt matvarer.{{tr}}

12. mars 1987 besluttet [[Den europeiske unions domstol]] at den tyske renhetsloven ikke skulle gjelde for [[internasjonal handel]] med øl.<ref>[http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e EuGH, Rs. 178/84 vom 12. März 1987 – Reinheitsgebot für Bier] {{Wayback|url=http://dokumentation.htu.tugraz.at/eu-recht/?dok=eugh0003&rub=eugh-e |date=20110821084934 }}</ref> I Norge ble loven opphevet i 1994, men fremdeles (2005) brygger de fleste norske bryggerier sitt øl kun på de fire klassiske ingrediensene. Enkelte har tatt i bruk billigere ingredienser, som [[ris]], [[mais]] eller [[sukker]], til erstatning for noe av maltet.