Redigerer Økonomi i antikkens Hellas (avsnitt)

==Håndverk==
[[Fil:NAMA Travail de la laine.jpg|thumb|right|140px|Kvinne som arbeider med ull, [[480 f.Kr.|480]]–[[470 f.Kr.]], [[Arkeoligsk nasjonalmuseum i Athen]]]]
Mye av håndverket i antikkens Hellas skjedde i hjemmet. Men situasjonen endret seg gradvis mellom de 8. og 4. århundrene med økt kommersialisering av den greske økonomien. [[Veving]] og [[baking]] som var så viktige aktiviteter i den sene [[middelalderen|middelalderske]] økonomi, ble bare gjort av kvinner før det 6. århundre. Etter kommerialismens fremvekst begynte [[slaveri i antikkens Hellas|slaver]] å bli brukt i verksteder. Bare fine [[farvestoffer|farvede]] tørklær som de av [[purpur]], ble laget i verksteder. Arbeid med [[Metallarbeid|metall]], [[lær]], [[trearbeid|treverk]] eller [[greske vaser|leire]] var en spesialisert aktivitet og ble sett ned på av de fleste grekerne.

De enkle verkstedene var ofte drevet av en familie. I noen tilfeller brukte grekerne slavearbeid. [[Lysias]]' [[Skjold (beskyttelse)|skjold]]verksted hadde 120 slaver i sving. Far til [[Demosthenes (taler)|Demosthenes]], en [[sverd]]maker, brukte 32. Etter at [[Perikles]] døde i 429, dukket en ny klasse opp: Den til de rike eierne og bestyrerne av verkstedene. Eksempler her er [[Kleon]] og [[Anytos]] som eide [[garveri]], og [[Kleofon]] som eide et verksted som produserte [[lyre]]r.

Frie arbeidere ble betalt på akkord siden verkstedene ikke kunne garantere fast arbeid. I Athen ble de som arbeidet på statlige prosjekter betalt en [[drakme]] per dag, uansett hvilket håndverk de praktiserte. Arbeidsdagen begynte vanligvis ved soloppgang og sluttet på ettermiddagen.

Pottemakerens arbeid bestod av å velge ut leire, utforme vaser, tørke og brenne den og til slutt legge glasur på. Deler av produksjonen gikk til bruk i hjemmet (tallerker, beholdere, oljelamper) eller til kommersielt formål, og resten tjente religiøse eller kunstneriske funksjoner. Arbeidsteknikker med leire har vært kjent siden [[bronsealderen]], [[dreieskive]]n er en svært gammel oppfinnelse. De antikke grekerne gjorde ingen nye oppfinnelser i disse prosessene.

Skapingen av kunstnerisk dekorerte vaser i Hella hadde sterk utenlandsk innflytelse. Den berømte [[svartfigurkeramikk]]en til [[korint]]erske pottemakere stammet mest sannsynlig fra den [[syria|syriske]] metallarbeidsstilen. Høyden som grekerne førte keramikkunsten skyldes derfor i sin helhet deres kunstneriske sans og skyldtes ikke tekniske oppfinnelser.

Pottermakeri i antikkens Hellas var for det meste arbeid for slaver. Mange av pottemakerne i Athen samlet seg mellom [[agora]]en og Dipylon, i [[Kerameikon]]. De drev arbeidet som oftest i små verksteder som bestod av en herre, flere betalte kunstnere og slaver.

Forekomster av [[malm (geologi)|malm]] er vanlige i Hellas. Av disse er [[sølv]]gruvene i [[Lavrion]] best kjent. Disse gruvene bidro til utviklingen av Athen i det [[5. århundre f.Kr.]] da athenerne lærte å hente ut, behandle og raffinere malmen. Sammensetningen av jorden under gruvene gjorde at det var ikke var nødvendig å drenere. Dette var viktig siden antikke teknikker for drenering av gruver ikke tillot utgravninger under nivået til grunnvannet. Ankomstveiene og trappene i de greske gruvene ble gravd ut med samme nøyaktig med tanke på proporsjon og harmoni som i [[arkitektur i antikkens Hellas|templene.]] Arbeidet var ekstremt vanskelig på grunn av tunnelenes dybde. De var noen ganger mer enn 100 meter dype. Gruvearbeiderne var utstyrt med [[hakke]] og [[Hammer (redskap)|jernhammer]]. En stor slavebefolkning arbeidet i Lavriongruvene, disse kom hovedsakelig fra [[Svartehavet]]s regioner som [[Thrakia]] og [[Paflagonia]].

Andre greske gruver inkluderte:

*[[Gull]]: [[Sifnos]], [[Thasos]]
*Sølv: [[Kypros]], Sifnos
*[[Jern]]: [[Évvia]], [[Rhodos]] og Kypros
*[[Kobber]]: [[Khalkis]], Évvia