Redigerer Ødegården Verk (avsnitt)

=== Østgruven ===
Østgruven ble etablert under ledelse av direktør [[Auguste Daux]], som bodde i et stort hus rett ved gruven som han ga navnet ''Dauxborg''.<ref>{{cite book |last=Bruland |first=Kristine |last2=Kjedstadli | first2=Knut |title=Essays on industrialisation in France, Norway and Spain |chapter=Immigration and industrialisation, Norway c.1840-1940 |url= https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/23034/86053_kjelstadli.pdf |accessdate=30. mai 2016 |year=2005 |publisher=Unipub |location=Oslo |isbn=8274772059 |page=173| language=engelsk}}</ref>

Daux ble i 1877 etterfulgt av gruveingeniøren [[Charles Antoine Delgobe]], som ledet arbeidet fram til 1886.<ref name="delg">{{cite encyclopedia|title=Delgobe |encyclopedia=[[Salmonsens konversationsleksikon]] |volume=bind V: Cikorie—Demersale |language=dansk |publisher=J. H. Schultz Forlagsboghandel |location=København |url=https://runeberg.org/salmonsen/2/5/1001.html |accessdate=30. mai 2016 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120304130527/https://runeberg.org/salmonsen/2/5/1001.html |archivedate=2012-03-04 |url-status=dead }}</ref>  I motsetning til Daux lærte Delgobe seg norsk, noe som gjorde at han fikk bedre kontakt med sine arbeidere. Delgobe fortsatte å bo i Norge fram til sin død 1. januar 1916 i [[Kristiania]], og var da en innflytelsesrik [[Slektsforskning|slektsforsker]], [[sivilingeniør]], [[oversetter]] og [[Belgia|belgisk]] [[visekonsul]].<ref name="delg"/>

Under Delgobes ledelse ble Østgruven en av landets største gruver,<ref name="delg"/> i 1880 hadde de en arbeidsstyrke på 350 mann.<ref name="geo"/> Få år etter møtte de nedgang, hovedsakelig fordi apatitt sank i pris på verdensmarkedet. I 1885 hadde de verdier for rundt en million kroner på lager, men kunne ikke sende apatitten ut på markedet på grunn av prisfallet.<ref>{{cite journal |year=1895 |title=Sweden and Norway |journal= House of Commons Papers |volume=65|pages=354–355 |publisher=Great Britain Foreign Office |url=http://books.google.com/books?id=onMTAAAAYAAJ&pg=PA354&lpg=PA354 |accessdate=30. mai 2016|language=engelsk}}</ref> De ble tvunget til å redusere virksomheten betydelig, helt ned til en arbeidsstyrke på bare 86 arbeidere, og mange ble arbeidsløse. Men selv som en mindre gruve var den ikke lønnsom, og tidlig i 1890-årene opphørte gruvevirksomheten. Compagnie Française des Mines de Bamble valgt å kutte tapene, solgte gruven til sine kreditorer og konsentrerte seg i stedet om [[Blika gullgruve]] i Svartdal i [[Seljord]], som de drev fram til århundreskiftet.