Redigerer Ærfugl (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Fil:E-kaill.jpg|thumb|left|Ærfuglhann i praktdrakt, [[Borgenfjorden]]]]
Ærfugl måler {{nowrap|50–71 cm}} og hannene veier henholdsvis cirka {{nowrap|1 384–2 875 g}} (nominatformen); {{nowrap|1 700–2 450 g}} (''dresseri''); {{nowrap|2 200–2 350 g}} (''sedentaria''), mens hunnene henholdsvis veier cirka {{nowrap|1 192–2 895 g}} (nominatformen); {{nowrap|850–2 560 g}} (''dresseri''); {{nowrap|1 680–2 500 g}} (''sedentaria''). Vingespennet utgjør cirka {{nowrap|80–108 cm}}. [[Ssp]]. ''faeroeensis'' er som nomainatformen, men cirka 10 % mindre. De andre skiller seg stort sett kun gjennom mindre forskjeller i utfargingen, men ssp. ''borealis'' på Island og [[Spitsbergen]] er dessuten fysisk noe mindre enn nominatformen.<ref name="Carboneras, Christie, Kirwan & Sharpe (2018)"/> Hannen blir som regel noe større enn hunnen.

På land kan de se ut som noe treige og klossete fugler, men disse fuglene er dyktige svømmere og dykkere, som selv kommer til rette ved sterk sjøgang. Ærfuglen har et karakteristisk tilspisset hodeform som er lett igjenkjennelig og som skiller den fra de andre andefuglene.

Ærfuglen har en tydelig [[kjønnsdimorfisme]] når det gjelder fjærdrakt. I praktdrakt er hannen overveiende hvit på bryst og rygg. På brystet et fjærene lettere rosafarget. Buken, kroppssidene, bakpartiet, stjerten og issen er svart. Ærfuglhannen er den eneste andefuglen i norsk fauna som har hvit rygg og svart buk. Nakkesidene er grønne. Fra juni-september skifter hannen fjærdrakt og har da et ganske forskjellig utseende fra praktdrakten. Da har den en mørk brunsvart fjærdrakt med stedvise hvite fjærpartier.

Hunnen har en helårig mørk- til gulbrunlignende kamuflerende fjærdrakt med tydelige svarte tverrbånd. Hals og hode mangler tverrbåndene og er dermed kun farget brunt. Nebbet er hos hannen grønnlig imens hos hunnen grønn til brunlig grønn. Øyenfargen hos begge kjønn er brun. Ungfuglen ligner hunnen i fjærdrakt.