Redigerer Åtselbiller (avsnitt)

== Levevis ==
Ikke alle åtselbiller lever av [[åtsel]], men blant annet [[larve]]r av insekter og landlevende [[lungesnegler]].

Slektene ''Silpha'' og ''Phosphuga'' er rovdyr som lever av [[snegler]]. Den vanligste arten i Norge, [[svart åtselbille]] (''Phosphuga atrata'') er blankt svart med et hode som er noe forlenget mellom antennene. Dette gjør det enklere for billen å nå inn i sneglehus for å få tak i sneglene. [[gråsvart åtselbille]] (''Aclypea opaca'') er planteeter, og larvene kan gjøre en del skade på hagevekster. [[fireprikket åtselbille]] er et rovdyr som lever av ulike slags insektlarver. Denne forholdsvis sjeldne arten er knyttet til [[eik]]etrær, der den jakter på [[sommerfugler|sommerfugllarver]]. Ellers er medlemmene av underfamilien [[åtselbiller (Silphinae)]] stort sett knyttet til store kadavere, som [[pattedyr]] og [[fugler]].

[[Åtselgravere|Åtselgraverne]] (Nicrophorinae) lever på små åtsler, som [[smågnagere]] og små[[fugler]]. De utmerker seg ved sin avanserte [[yngelpleie]]. Både moren og faren tar seg av avkommet, noe som er ganske uvanlig blant insekter. Åtselgraverne har utmerket luktesans og flyr godt, så de kan finne et [[kadaver]] på lang avstand. Både hanner og hunner blir tiltrukket. Disse går da sammen om å grave ned kadaveret. Hovedårsaken til at de begraver maten er trolig for å hindre at [[fluer]] legger egg på den. De rasktvoksende fluelarvene ville da gjerne kunne utkonkurrere åtselgravernes avkom, selv om de voksne billene gjerne spiser fluelarver. Om bakken der åtselet ligger ikke egner seg for graving kan billene flytte det ganske langt (navnet ''Nicrophorus'' betyr likbærer). Når kadaveret er helt begravet, klemmer billene det sammen til en ball, og fjerner alle hår eller fjær. Billene har paret seg og hunnen legger egg på det sammenrullede åtselet. Hannen forlater nå ynglekammeret, men hunnen blir igjen og venter på at eggene skal klekke. Larvene kan ikke tygge maten selv, men er avhengige av at moren gulper opp halvfordøyd mat til dem.

Om man ser en åtselgraver vil man legge merke til at det ofte sitter mange, ganske store, røde [[midd]] på den. Disse er ikke [[parasitter]], men er derimot nyttige for billen. Dette er [[rovmidd]] som angriper blant annet egg av [[fluer]], og de bidrar dermed til å holde nede bestandene av dyr som konkurrerer med åtselgravernes larver. Middene hekter seg fast på åtselgraveren og blir dermed transportert til et nytt kadaver. Fanger man en åtselgraver, vil den forsvare seg ved å spy opp sitt illeluktende (og ganske sikkert illesmakende) mageinnhold. Mange åtselgravere er svarte med rødoransje tverrstriper. Disse påfallende fargene tjener trolig som et signal om at billen er usmakelig (såkalt [[aposematisme]]). De kan også lage en gnissende lyd ved å gni spissen av dekkvingene mot en skrape på femte bakkroppsledd, dette er trolig også en advarsel.