Redigerer Årstad brannstasjon (avsnitt)

== Bygg og utforming ==
Kommunens forsyningsnemnd innredet et sikkerhetsrom i den nye brannstasjonen der register, [[rekvisitt|rekvisita]] og diverse [[rasjoneringskort]] ble oppbevart.<ref>Mappe 1992/1956, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> Byarkitekten [[Kaspar Hassel]] utarbeidet tegningene, og brannsjef Sontum ønsket nok en del ting annerledes, men krigen førte til at ting måtte forseres. I februar 1943 ble Årstad brannstasjon tatt i bruk - bygningen var da gul, men ble senere malt rød. Protokollen fra Solheimsviken stasjon ble videreført i Årstad - i en slik grad at ikke en gang navnet på omslaget ble endret.<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>

Bygningen er i hovedtrekk et L-formet bygg i to etasjer etter moderne prinsipper, med stor og åpen øvelsesplass, oppholdsrom for mannskapene, badeanlegg, leiligheter, [[smie]] og romslige garasjer med gode utkjøringsforhold. Stasjonen hadde døgnbemannet vaktrom, med skrivere for distriktets brannmeldere, [[sentralbord]] for brannvesenets manuelt betjente hustelefonanlegg og [[høyttaler]]anlegg for stasjonen, bygget for å overta for hovedbrannstasjonen.

I den ene garasjen måtte gulvet senkes, og portene skiftes ut, da en av [[brannbil|stigebilene]] ble plassert i Årstad. Mens det var [[boplikt]] på eller ved stasjonen for [[befal]]et, slik som brannmesteren, var det to brannmesterleiligheter på brannstasjonen. Da boplikten bortfalt, ble begge leilighetene ombygd, det ene til lokaler for brannforebyggende arbeid; den andre til bad og [[verksted]] for [[feier]]ne som tidligere hadde holdt til i [[Adolph Bergs vei]].<ref>«120 års historie slutt», ''Årstadposten'' 5. juni 2007</ref>