Redigerer
Årsaker til første verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Ideologiske årsaker== Noen av røttene til konflikten vokste ut av spesielle [[ideologi]]er som påvirket holdningene til politikere og andre fremtredende personer i årene før krigen. ===Veksten av nasjonalfølelse=== [[Fil:Kitchener-leete.jpg|thumb|150px|Eksempel på [[propaganda]], mye brukt før og under krigen]] Systemet av suverene nasjonalstater, noen ganger referert til som [[det westfalske systemet]], ble i Europa utviklet fra midten av [[1600-tallet]]. [[Nasjonalisme]] kan bli sett på som det ideologiske uttrykket av dette systemet. For å forstå hvorfor mange europeiske nasjoner ivret etter krig i 1914, har mange historikere funnet det nødvendig å undersøke røttene til slike ideologier. Etter [[den franske revolusjon]] kom [[Napoléon Bonaparte]] til makten i Frankrike. Napoleons hær marsjerte over hele Europa, og medbrakte ikke bare fransk herredømme, men også franske ideer. Veksten av ideer som nasjonalisme, hengivenhet til ens etniske medmennesker, ble mer populært under [[Napoleonskrigene]]. Napoleon oppmuntret til spredningen av nasjonalisme, noe som han så hos sine tropper førte til en bedre fransk krigsmaskin. Det franske folk begynte å føle stolthet over sin kultur og etnisitet. Verden så nasjonalismen for første gang, og så kraften Frankrike fikk av den. Napoleon var absolutt ikke alene i spredningen av de nasjonalistiske ideene. Selv om Napoleons kriger spredte nasjonalfølelsen, er nasjonalismen et fundamentalt resultat av økonomiske og teknologiske faktorer. Med veksten i lese- og skriveferdigheten i de industrialiserte områdene, ble språket en stadig viktigere faktor i foreningen av folkegrupper. Nasjonalisme må diskuteres med varsomhet. Nasjonalismen hadde forskjellig betydning hos forskjellige grupper. I mange områder var nasjonalismen begrenset til en liten elite, mens den i andre områder hadde bredere støtte. Nasjonalisme ble også ofte innlemmet i andre politiske ideologier, som for eksempel [[liberalisme]], [[konservatisme]], og noen ganger [[sosialisme]]. Uansett, nasjonalismen, i alle sine former, markerte et brudd med de [[Føydalisme|føydale]] tradisjonene i Europa. Det er i dette lys nasjonalismen kan bli sett på som en ødeleggende faktor i de eldre statene i Europa, der [[aristokrat]]ene desperat prøvde å opprettholde det tradisjonelle levesettet. ===Sosialdarwinisme=== :''For mer informasjon om emnet, se: [[Sosialdarwinisme]]'' Mot slutten av 1800-tallet vokste det frem en ny politisk, og sosial tankegang i samme kontekst som nasjonalismen, kjent som [[sosialdarwinisme]]. Den la vekt på en sosial konkurranse mellom forskjellige nasjonale og etniske grupper, inspirert av det [[Charles Darwin]] mente var en feilaktig fortolkning av hans evolusjonsteori. Uttrykket «den mest tilpasningsdyktige overlever» ble tatt opp av den politiske eliten i Europa. Den nye ideologien fremhevet den voldelige overlevelseskampen mellom «raser» og «nasjoner», der den svake til slutt ville bli slått av den sterkeste. Disse ideene hadde en sterk påvirkningskraft. Mange av de tyske og østerriksk-ungarske så med skrekk på hva de mente var en uunngåelig kamp mellom «slaverne» og «den tyske sivilisasjon». Sosialdarwinismen som en politisk ideologi påvirket også kampen om koloniene. Makt over kolonier ble sett på av eliten som et viktig ledd i en nasjons økonomiske og militære styrke i møte med rivaliserende stormakter. Den britiske politikken «strategisk eksklusjon av potensielle motstandere» passer inn i denne beskrivelsen. ===Tysk innenrikspolitikk=== Venstreorienterte partier, særlig [[Sozialdemokratische Partei Deutschlands|SPD]], hadde stor suksess i det tyske valget i [[1912]]. Den tyske regjeringen på denne tiden var fortsatt dominert av de [[Preussen|prøyssiske]] [[junker]]ne, som fryktet veksten av disse partiene. Noen forfattere mente at disse lederne søkte en ekstern krig for å distrahere befolkningen og vekke patriotisk støtte til regjeringen. Andre forfattere mente at de tyske konservative var negative til en krig, i frykt for at et tap ville få katastrofale følger, og til og med en seier ville fremmedgjøre befolkningen om krigen var lang eller vanskelig. ===Fransk innenrikspolitikk=== Situasjonen var en helt annen i Frankrike enn den var i Tyskland, men resultatene var imidlertid de samme. Mer enn ett århundre etter den franske revolusjonen var det fortsatt harde kamper mellom venstresiden i regjeringen og dens høyreorienterte motstandere, inkludert [[monarki]]stene, «bonapartistene» og den [[katolske kirke]]. En god gammeldags krig ble av begge sider (med unntak av [[Jean Jaurès]]) sett på som en måte å løse denne krisen på, ved hjelp av nasjonalismen den ville medføre. Alle trodde krigen ville bli kort og lett vunnet. De venstreorienterte mente det ville bli en god mulighet til å gjennomføre sosiale reformer (inntektsskatt ble innført juli 1914), mens de på høyresiden håpet at deres forbindelser til hærlederne kunne gi dem muligheten til å gjenvinne makt.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon