Redigerer Årestue (avsnitt)

==Kjente eksempler==
===Åmlidstua===
Den mest kjente årestua som fortsatt er bevart, er trolig stua fra Åmlid i [[Valle]] i [[Setesdal]], som i dag står på [[Norsk Folkemuseum]]. Det er ei [[laft]]a stue av [[treromsstue|treromstypen]] med inngang nær enden på den ene langveggen til ei forstue, dør inn til sjølve stua med åren, og dør herfra inn til den bakenforliggende [[kove]]n. Stua er forsynt med [[svalgang]] på framsida.

Åren er midt i stua, oppmurt noe over golvet. I regnvær ble åren tildekka med en lem eller en tynn hud spent over ei ramme. Lemmen kunne manøvreres med ljorestanga, som hang ned fra taket. På den sida av åren som vender mot døra, er det reist ei helle på høgkant (blekksteinen) for å ta av for trekken. Høg dørstokk og [[moldbenk]]er langs veggene bidro også til å redusere golvtrekken.

Åmlidstua er bygd i siste halvdel av 1600-tallet. Årestuer er like gamle i Norge som sjølve [[lafting|lafteteknikken]], og går tilbake til førkristen tid. Det ble bygd årestuer i Setesdal og i andre bygder til langt inn på 1700-tallet, og noen har vært i bruk året rundt fram mot midten av 1800-tallet.

===Raulandstua===
Men [[Raulandstua]] er en annen årestue på Norsk Folkemuseum; den er bygd allerede i 1238 og ble på 1700-tallet ombygd til peisestue. Da den ble gjenreist på museet ble den tilbakeført til årestue.