Redigerer Ålgård Fotballklubb (avsnitt)

==Historie==
Lenge ble det antatt at klubben ble stiftet i 1925, og klubbens 50–årsjubileum ble feiret i 1975. Allerede da var en klar over at klubben var eldre, men den hadde ligget brakk og ble gjenopplivet [[30. mars]] [[1925]]. En regnet med at klubben egentlig ble stiftet [[7. januar]] [[1920]]. Etter 50–årsjubileet ble det funnet en pokal med inskripsjonen «ÅFK 1915». Dette er eneste grunn til at klubben i dag regner sitt stiftelsesår som 1915.
===Storhetstiden===
Ålgård FK meldte seg i [[1928]] inn i [[Rogaland Fotballkrets]] og gikk allerede i sitt første år til finalen i kretsmesterskapet der [[Sportsklubben Jarl|Jarl]] vant 5–2. Laget spilte seg opp i A–klassen i 1936 da de slo [[Egersunds Idrettsklubb|EIK]] 2–1 i kvalifiseringskamp på [[Sandnes idrettspark]]. I 1938/39 gjorde Ålgård seg bemerket i den nystartede [[Den norske eliteserien i fotball|Norgesserien]] og ledet etter høstens kamper, men det var til slutt [[Stavanger Idrettsforening|SIF]] som vant seriemesterskapet etter at de slo Ålgård 1–0 i siste serieomgang. I [[1939]] gjorde Ålgård sin beste cupinnsats gjennom tidene der de til slutt måtte gi tapt for [[Drafn]] i [[Drammen]] i 4. runde. 
[[Fil:Ålgård FK cup 1915.JPG|thumb|ÅFK feiret 50-årsjubileum i 1975. Kort tid etterpå ble denne pokalen funnet, «Aalgards Fodbold klub 17. mai 1915»]]
På 30–tallet flyttet Ravn Tollefsen til Ålgård for å jobbe på lensmannskontoret. Han kom fra SIF og var kretslagsspiller. I tillegg var han en ledertype og var en selvskreven trener, lagleder og kaptein. Det gikk mange historier om hvordan han som politimann fulgte med på spillernes oppførsel på dansefestene lørdagskvelden før kamp gjennom sine vakter. Mange dyktige spillere måtte dagen etter se kampen fra tilskuerplass når Tollefsen ikke var fornøyd. Han fikk mye ut av spillerne og disiplinen var på topp. Samtidig trakk Ålgård til seg gode spillere fra [[Figgjo Idrettslag|Figgjo]] og fikk god støtte fra [[De Forenede Ullvarefabrikker|DFU]] som var stor og dominerende i regionen. Ålgård fikk mange spillere som DFU skaffet jobb til. Alt dette førte til at årene mellom 1945 og 1950 ble Ålgårds gullalder. Høydepunktet kom i 1948 da [[Sportsmanden]] rangerte Ålgård som den sjuende beste klubben i Norge etter sterk innsats i [[Den norske eliteserien i fotball|Hovedserien]]:

{{sitat|Avdelingens største overraskelse må man si er Rogalandsklubben Ålgård. Aldri har så få klart så meget – for å misbruke [[Winston Churchill|Churchill]]s bevingede ord. Det er nemlig et kjent faktum at Ålgård bare kan regne med 15–20 aktive spillere. Vi hadde til å begynne med en liten tvil om Ålgårds berettigelse i Hovedserien, men har etterhvert måtte revidere dette vårt syn. Ålgård har nå skaffet seg slik respekt blant de øvrige hovedserielag at man kort kan uttrykke det slik at de fleste reiser til Ålgård med bange anelser. Man må gi Ålgård æren for å være Hovedseriens beste fighterlag og deres imponerende resultater taler for seg selv. Hva skal man si om seire som 3–1 over [[Sportsklubben Brann|Brann]] i [[Bergen]], to seire over [[Viking Fotballklubb|Viking]] og 2–1 over [[Skeid Fotball|Skeid]]. Kort og godt glimrende. Noen fare for at Ålgård ikke vil overleve sesongen eksisterer ikke etter hva vi kan se.|Sportsmanden<ref name="jubileum">Ifølge jubileumskriftet til Ålgård Fotballklubb i 1990 i forbindelse med klubbens 75–årsjubileum</ref>}}

I 1949 måtte Ålgård spille alle sine hjemmekamper på [[Sandnes]] siden DFU skulle utvide og det måtte bygges ny bane. Den nye banen ble tatt i bruk i september 1950. Baneåpningen mot [[Mjøndalen Idrettsforening|Mjøndalen]] i kampen om Ullpokalen trakk til seg 2000 tilskuere.

===Nedgangstiden===
[[Fil:Askøyålgård2.jpg|thumb|Ålgårds Oddbjørn Sivertsen (bak) i duell med en Askøy–spiller i 2. divisjonskampen mellom lagene på Kleppestø 4. august 2007. {{byline|Rune Sattler}}]]
Klubben feiret i 1950 sitt 25-årsjubileum og hadde bestemt seg for å virkelig markere seg, men det gikk dårligere enn året før. Klubben klarte ikke å få frem nok talenter, selv om [[Alf Ravndal]] tok steget opp på laget, og det var de samme som spilte i klubben som hadde spilt der i mange år. I tillegg flyttet [[Gunnar Stensland]] og [[Sigurd Ravndal]], to gode fotballspillere, til [[Stavanger]] og sluttet seg til Viking. [[Sverre Fredriksen (Viking)|Sverre Fredriksen]] overtok treneransvaret, men dette var ikke nok til at klubben klarte å holde seg i Hovedserien. Laget rykket ned mens de spilte sine hjemmekamper på Sandnes. Allerede året spilte Ålgård seg frem til kvalifisering til Hovedserien, men [[Gjøvik-Lyn|Gjøvik/Lyn]], [[Årstad]] og [[Snøgg Fotball|Snøgg]] ble for sterke. Interessen var likevel fremdeles på topp. Ålgård trakk 2000 tilskuere mot Årstad i Haugesund, selv om Årstad var fra [[Bergen]].

I [[1951]] kom Ålgård igjen til 3. runde i cupen og ble nok en gang satt opp mot Viking. Lagene hadde møtt hverandre ti ganger etter krigen før denne kampen, Ålgård hadde vunnet fem, Viking fire, med et uavgjort resultat. [[Norges Statsbaner|NSB]] satte opp ekstratog til kampen som samlet 4500 tilskuere. Etter 0–0 måtte det spilles omkamp, en kamp som gikk foran 6000 tilskuere i Stavanger.

Betegnelsen 1. divisjon ble erstattet med Landsdelsserien før sesongen 1951/52. Ålgård avsluttet denne sesongen som den forrige, med seier i serien for Rogaland. Nok en gang var klubben klar for kvalifisering. Denne gang var [[Idrettslaget Varegg|Varegg]] fra Bergen motstander i Haugesund. Kampen endte med 2–2 foran 2000 tilskuere, og det måtte spilles omkamp. Det var til slutt ekstraomganger i omkampen som skilte lagene, og Varegg kunne feire etter å ha vunnet 2–1.

Høsten 1952 kom det første hjemmetapet på den nye banen, to år etter at den ble åpnet, da Djerv 1919 vant 2–1. ÅFK tok ni av ti mulige poeng på våren 1953, men laget hadde vært for svake på høsten og klarte ikke å vinne serien dette året. Nå hadde de første av de «store» spillerne fra slutten av 40–tallet begynt å gi seg, og nye spillere kom til. 1952/53 var et godt år for klubben, en måtte tilbake til 1947 sist laget scoret så mange mål, men økonomien var dårlig. Dette skulle rettes opp i cupen, og etter en oppskriftsmessig seier over Klepp, ventet [[Fotballklubben Donn|Donn]] i [[Kristiansand]]. Men Ålgård tapte overraskende, og klubben gikk glipp av noen tusen ekstra i inntekter.

Sesongen etter ble en nedtur, og det gikk betydelig bedre i 1955. Laget kom til 3. runde i cupen og hadde [[Sportsklubben Brann|SK Brann]] på besøk. Men Ålgård klarte ikke å kopiere bedriften fra 1946 og tapte 6–2 etter at [[Gunnar Skagen]] scoret fem. Klubben hadde rykket ned fra Landsdelsserien våren 1955, men klarte å rykke opp igjen i 1957. Sesongen 1957/58 ble derimot den siste i Landsdelsserien. Etter at seriesystemet ble lagt om i 1961, har Ålgård aldri vært høyere enn tredje høyeste nivå. 1958 ble best husket for 1. rundekampen mot Viking, hvor en kontroversiell dommeravgjørelse til slutt gjorda at Viking vant 3–2 etter ekstraomganger. Jørgen Madland, Ålgårds keeper, snudde seg rundt mens han stod i feltet med ballen i hendene, og dommeren dømte mål. Dommeren måtte ha beskyttelse inn i garderoben etter kampen, da illsinte Ålgård–spillere mente at ballen umulig kunne ha vært over streken. 

Sesongen 57/58 ble Ålgårds dårligste så langt, og i 1959 fikk klubben for første gang ikke lov til å være med i cupen. Ålgårds juniorlag ble kretsmestre i 1956, men mange av disse forsvant nokså raskt eller var ikke gode nok til å styrke laget.

===4. divisjon===
[[Fil:Pokal åfk 140.JPG|thumb|Ålgårds drakt, laget av [[Ull (tekstil)|ull]], på begynnelsen av 1960-årene.]]
På begynnelsen av 1960–årene slet ÅFK i 4. divisjon. Men selv om tabellplasseringen ikke imponerte, fikk mange juniorer mye spilletid, noe som etter hvert skulle få positive utslag. I [[1964]] kom omslaget, og spillerne som hadde fått mye spilletid tidligere, løftet Ålgård til et jubelår. Til slutt ble riktignok [[Buøy Idrettslag|Buøy IL]] for sterke i kvalifiseringen, men laget tapte bare en gang i serien. Sesongen 1964 ble også den beste på mange år siden også mange andre lag i klubben hevdet seg godt.

Året etter overtok den berømte fotballspilleren [[Reidar Kvammen]] treneransvaret sammen med Alf Ravndal. Sportslig skilte ikke sesongen seg ut fra årene på begynnelsen av 60–tallet, men klubben hentet hjem kretsmesterskap både på guttelag og juniorlag. Klubben hadde mange og gode talenter, men det fantes ingen kultur i klubben for å ta vare på disse. Marvin Skjæveland som var et av de største, forlot ÅFK til fordel for [[Sandnes Ulf|Ulf]]. 

I [[1966]] spilte klubben seg opp i 3. divisjon etter ni år på rad i 4. divisjon. Det var ikke uventet, noe [[Rogalands Avis]] ga uttrykk for:

{{sitat|Ålgård som gikk ned i 4. divisjon i 1958, har i år et meget godt lag. Jevnt og sterkt besatt på alle plasser. I forsvaret er samtlige spillere taklingssterke både i luften og på marken, og keeperen Alf Egil Jensen er av god kvalitet. I løperrekken skjer det alltid saker og ting når innertrioen Kåre Lima, Torjus Sivertsen og [[Johnny Engstrøm]] trer i aksjon. En må langt tilbake i tiden for å finne et så godt sammensveiset lag fra Ålgård, som vi tipper går en hyggelig tid i møte.|Rogalands Avis<ref name="jubileum"/>}}

Dette året fikk også Ålgård sin første spiller på aldersbestemt landslag da [[Birk Engstrøm]] deltok i en [[Norden|nordisk]] turnering i [[Finland]]. Senere på året meldte han overgang til Bryne, noe som særlig vakte reaksjoner blant de eldre i klubben. 

Klubben hadde store forventninger til spill i 3. divisjon i [[1967]], særlig etter at [[Vålerenga Fotball|Vålerenga]] ble slått med sine beste spillere på Ålgård i treningskamp før sesongen startet. Men sesongen bød på tap etter tap og det bar rett ned i 4. divisjon igjen.

===En ny tid===
[[Fil:Ålgård stadion.jpg|thumb|[[Ålgård stadion]] sett mot sør. [[Idrettsklubben Start|Start 2]] er i ferd med å ta avspark etter at Gunnar Valsson reduserte for Ålgård i [[18. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007|kampen]] 4. september 2007. {{byline|Rune Sattler}}]]
[[1969]] ble et merkeår av to grunner. Den nye fotballbanen stod ferdig på Ålgård stadion, og en palassrevolusjon ble gjennomført i november i klubben. Unge uerfarne ledere nærmest kuppet årsmøtet og tok de viktigste vervene i klubben. En ny tid startet med en ny generasjon ledere som innførte målsetninger. Eldre ÅFK–medlemmer ristet oppgitt på hodet og regnet med at alt ville bli verre. Klubben rykket ikke opp, men klubben var satt i bevegelse. ÅFK var på offensiven. De nye lederne la grunnlaget for en økonomisk og sportslig vekst, både kvalitativ og kvantitativ som en merket utover 1970–årene og som la grunnlaget for dagens klubb. I [[1970]] ble det ansatt trener på heltid og klubben rykket opp til 3. divisjon igjen. 

ÅFK beholdt plassen i 3. divisjon i 1971, men klubben strevde med å unngå nedrykk. Klubbhuset ble bygget i 1972 etter mange års planlegging og stod ferdig 21. mars 1973. I 1973 fikk også kvinnene stemmerett i klubben, og klubben fikk for første gang kvinnelige tillitsmenn. 

Ålgård rykket ned i 4. divisjon i 1972 og klarte nesten å rykke opp i 1974. Særlig varmt ble det da [[SK Djerv 1919|Djerv 1919]] kom på besøk til Ålgård. Djerv ledet 2–0 da det gjenstod et par minutter, men kampen endte 3–2 til Ålgård. Spillerne fra [[Haugesund]] angrep dommeren etter kampen, og lensmannen måtte rykke ut og gjenopprette orden. Det ble skrevet ut flere bøter etter kampen. Det var nettopp Djerv 1919 som snøt Ålgård for opprykket til slutt.

Året etter ble et jubelår siden klubben til slutt klarte å rykke opp etter kvalifiseringskamper mot [[Odda Fotballklubb|Odda]] og [[Flekkefjord Fotballklubb|Flekkefjord]] i tillegg til at klubben feiret 50 års–jubileum. Laget klarte ikke å følge opp året etter og rykket rett ned igjen, men var tilbake i 3. divisjon bare ett år senere. Klubben hadde på dette tidspunktet et svært godt juniorlag med spillere som skulle prege laget fremover, Peder Skårland, Gaute Engstrøm og [[Kåre Sivertsen]]. I tillegg hadde [[Sverre Kristian Vaule]] begynt å hevde seg. 

I 1978 klarte klubben å klore seg fast i 3. divisjon med Trond Tengesdal som trener. Før Tengesdal overtok som trener hadde klubben en uttakningskomité på tre mann som tok ut laget til kampene. Med Tengesdal forsvant denne ordningen, og det var mange som ikke likte at en mann alene skulle ta ut laget. Klubben fikk dette året sin andre landslagsspiller da Lars Hovland debuterte på guttelandslaget.  

Siste sesong med ren Rogalandsavdeling i 3. divisjon var 1979, og det var bare de fem beste lagene som ville beholde plassen i 3. divisjon, men klubben klarte en fin 2.-plass som var langt bedre enn forventet.

===1980–tallet===
Sivertsen forsvant i 1980 til Bryne, og laget kom aldri i gang før sommeren. Laget var en klar nedrykkskandidat, men omslaget kom i slutten av august da Ålgård vant sin første hjemmekamp for sesongen med 6–0 over Sandviken og klarte til slutt å dra i land en 6.-plass.

Ålgård hadde en fin cupsesong i 1981 med 1–0 over [[Sandnes Ulf|Ulf]]. Det var første gang på tretten år at laget var i 2. runde. Det måtte ekstraomganger til for å skille Ålgård og Viking etter at Ålgård hadde ledet kampen på Ålgård stadion. Viking vant til slutt 3–2. Det var en del uro i klubben da [[Gaute Engstrøm]] gikk til Bryne midt i sesongen, mens Sivertsen kom halvskadet tilbake til klubben. 1981 var også året da Ålgård for første gang stilte med et jentelag. De vant sin pulje og Vidar cup. 

1983 startet dårlig og på sommeren valgte styret å skifte ut treneren. Kampen om fortsatt 3. divisjonsspill var spennende helt til siste serierunde, men Ålgård rykket til slutt ned. Klubben hevet seg året etter og tapte en eneste kamp gjennom hele sesongen. Den var til gjengjeld hjemme mot [[Figgjo Idrettslag|Figgjo]] som med [[Bjarne Berntsen]] i spissen vant 3–1. Ålgård havnet til slutt på andreplass bak Figgjo siden de spilte langt flere uavgjorte kamper enn Figgjo.

Sesongen 1985 startet godt, men ble en av de dårligste i Ålgårds historie. Fra 11. mai til 23. august vant ikke laget en eneste kamp. Det ble til slutt niendeplass, og det var bare tre fattige mål som skilte Ålgård og Hovsherad som rykket ned i 5. divisjon. Klubben mistet flere spillere før sesongen 1986, men Jan Erik Aunevik var tilbake fra militæret og unge lovende [[Rune Medalen]] ble flyttet opp i seniorgruppa. Ålgård vant 4. divisjon med ti poengs klaring til [[Sola Fotballklubb|Sola]] og vant kretsmesterskapet etter å ha slått Åkra 1–0 på [[Karmøy]] etter 2–2 på Ålgård stadion.

Klubben hadde i løpet av fem år fordoblet aktiviteten og hadde i 1988 28 lag som spilte 709 kamper. Mest interesse dette året knyttet seg til «århundrets kamp» borte mot Figgjo, en kamp Ålgård overraskende vant 2–1. Figgjo fikk riktignok revansj i returkampen med et sent mål. Ålgård endte til slutt på en fin 6.-plass i sin første sesong i 3. divisjon. Sportslig ble 1989 den beste sesongen til Ålgård på 80–tallet. Blant de nye spillerne på laget var [[Nils Ove Hellvik]] og [[Jørgen Rangnes]]. Laget brukte tre keepere som førstekeeper i løpet av sesongen, først Roger Årdal fra [[Hana Idrettslag|Hana]], så Øyvind Bjelland fra [[Oltedal Fotballklubb|Oltedal]] og til slutt juniorkeeperen Einar Fjeldheim. Ålgård endte til slutt på tredjeplass.

===2. divisjon===
[[Fil:Fløy Ålgård.jpg|thumb|Ålgård i hvite drakter borte mot [[Flekkerøy Idrettslag|Fløy]] i juni 2007. {{byline|Rune Sattler}}]]
Laget var i tredje høyeste nivå fra 1988 i tolv strake sesonger før laget endte sist i [[1999]]. Ålgård mistet mange spillere til andre lag utover i 90–årene, spillere som Rune Medalen (Viking), Jørgen Rangnes (Bryne), Pål Endre Oftedal (Bryne), Tord Oftedal (Bryne), Arne Eigil Aksnes (Bryne), Odd Arne Tjåland (Bryne) og Knut Terje Stava (Sandnes). Allerede året etter nedrykket i 1999 vant laget 3. divisjon og ble kretsmestre, men tapte kvalifiseringen mot [[Fotballklubben Jerv|FK Jerv]] og Sandnes Ulf. Ålgård rykket opp igjen til 2.divisjon i [[2002]] etter å ha slått [[Vaulen Idrettslag|Vaulen IL]]. Ålgård vant kvalifiseringskampen 6–2 hjemme og sikret opprykket med 2–2 i [[Stavanger]]. Laget har etter opprykket ofte vært i nedrykkstriden, men har så langt sikret seg fortsatt opphold i 2.divisjon gjennom en god vår– eller høstsesong.

Ålgård FK havnet som notis i en rekke aviser både i Norge og i utlandet<ref>[http://jp.dk/arkiv/?id=343671 «Fodboldnyt fra Europa»], [[Jyllandsposten]], 30. august 2004]</ref> da speakeranlegget til klubben slo inn på teleslyngeanlegget i [[Ålgård gamle kirke]]<ref>[http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=196690&CatId=158690 «Herrens veier er uransaklige», Ålgård fotballklubb] {{Wayback|url=http://idrett.speaker.no/organisation.asp?WCI=wiKlubbKassaNews&WCU=196690&CatId=158690 |date=20070927194848 }}</ref> i 2004. Problemet oppstod da det var bryllup i kirka samtidig som Ålgård spilte 2. divisjonskamp mot Klepp Idrettslag. Dette ble oppdaget ti minutter før vielsen skulle begynne.

[[Helge Aune]] fikk en verst tenkelig start på sesongen 2005. Etter halvspilt serie hadde Ålgård magre syv poeng, og hadde kniven på strupen før kampen borte mot lokalrivalen [[Egersunds Idrettsklubb|EIK]]. Ålgård hadde lånt inn den tidligere Ålgård–spilleren [[Espen Sola]] fra Bryne, mens Kim Cassim ble hentet fra eget B–lag. [[Danmark|Dansken]] hadde egentlig trappet ned året før. Klubben var helt avhengig av seier mot EIK for å ha håp om fortsatt 2. divisjonsspill, men ble knust 4–0 i [[Egersund]]. Men Ålgård tok ti poeng på de neste fire kampene og endte til slutt på 6.-plass med 35 poeng. Ålgård tok flest poeng av alle i pulja på høsten, mens Egersund rykket ned til 3. divisjon.

Klubben fikk [[Egil Svendsen]] som ny trener før sesongen 2006, men våren 2006 startet som høsten 2005 sluttet, med mange poeng. Laget lå en liten stund på andreplass, holdt seg lenge høyt på tabellen, men falt til slutt ned på en ny sjetteplass, men med 38 poeng, det beste resultatet siden 1994. Storscoreren [[Marius Helle]] gikk til Bryne før høstsesongen og ble erstattet av Geir Tharaldsen fra [[Sportsklubben Nord|Nord]].

===Tommy Bergersen===
[[Fil:askøyålgård.jpg|thumb|Ålgårds 1–0–scoring i bortekampen mot [[Askøy Fotballklubb|Askøy]] etter 8 minutter i [[14. serierunde i 2. divisjon avdeling 3 2007|14. serierunde]], [[4. august]] [[2007]]. {{byline|Rune Sattler}}]]
[[Tommy Bergersen]] overtok som ny trener i Ålgård før [[2. divisjon fotball for herrer 2007, avdeling 3|sesongen 2007]] etter Egil Svendsen. Bergersen kom fra Bryne hvor han måtte legge opp på grunn av skader. Eirik Sanne, Tharaldsen, Gustav Kjølberg og Ingve Aarrestad ga seg i klubben før sesongen 2007, mens Håkon Eikrem og Arnt Ove Ivesdal ble hentet fra [[Bjerkreim Idrettslag|Bjerkreim]], Jan Tore Lende Fadnes kom fra [[Bryne Fotballklubb|Bryne]] og Espen Skogen fra [[Egersunds Idrettsklubb|EIK]]. Midtveis i sesongen ble laget forsterket av [[Geir Andre Herrem]] og [[Oddgeir Salte]] fra Bryne. Herrem og Salte var på lån ut sesongen.

Sesongen startet svært svakt med tap for nedrykkskandidatene [[Askøy Fotballklubb|Askøy]] og [[Os Turn Fotball|Os]], men klarte å slå [[Fana Idrettslag|Fana]] hjemme. Ålgård var sjanseløse mot et meget sterkt [[Viking Fotballklubb|Viking 2]]. Senere i sesongen reagerte Bergersen sterkt i [[Stavanger Aftenblad]] på det han og [[Stavanger Idrettsforening|SIF]]–trener [[Cato André Hansen]] mente var useriøs disponering av spillere etter at Viking 2 i flere kamper stilte med nesten rent juniorlag.<ref>[http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article84960.ece «–Viking useriøse», Stavanger Aftenblad, 4. juli 2007] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article84960.ece |date=20070930023839 }}</ref> 

Ålgård overrasket mot [[Manglerud Star Toppfotball|Manglerud Star]] som rykket ned fra [[1. divisjon fotball for herrer|Addecoligaen]] i 2006, og kriget seg til ett poeng, og tok en viktig seier mot [[Fyllingen Fotball|Fyllingen]] etter en scoring i siste minutt av [[Rogvi Baldvinsson]]. Laget var avhengig av seier hjemme mot bunnlaget [[Fotballklubben Arendal|Arendal]], men det så mørkt ut da Arendal gikk til pause med 2–0–ledelse etter scoringer av tidligere [[Odd Grenland]]–spiller [[Armin Sistek]] og Geir Tungesvik. Men Ålgård hadde ikke gitt opp og fikk en tidlig scoring da Urstad headet inn en corner etter bare tre minutter av andre omgang. Eikrem var blitt flyttet frem som spiss ved siden av Skogen i pausen, og bare to minutter etter reduseringen utlignet han på en knallhard retur. Snuoperasjonen ble fullført da Sivertsen seks minutter etter dette igjen løftet ballen over muren og utagbart for keeper i mål på et frispark rett utenfor sekstenmeteren.

Ålgård scoret ikke på de to neste kampene, men sikret seg ett poeng mot [[Sportsklubben Vard Haugesund|Vard]] før de vant 2–0 borte mot [[Åsane Fotball|Åsane]]. [[21. juli]] tapte Ålgård 4–1 for [[Luton Town FC|Luton Town]] i en treningskamp på [[Ålgård stadion]] der laget var forsterket av bl.a. [[Cato André Hansen]] og Rolf Magne Olsen fra SIF.<ref>[http://www.lutontoday.co.uk/lut-sport?articleid=3050415 «See Hatters in action in Norway», Luton Today, 22. juli 2007] {{Wayback|url=http://www.lutontoday.co.uk/lut-sport?articleid=3050415 |date=20070928103223 }}</ref>

Høsten startet godt med ni poeng på de fire første kampene, men ble fulgt av to poeng på de tre neste. Så var det slutt poengmessig for sesongen ettersom det ble tap i de siste seks kampene. Det gikk ikke stort bedre med de andre bunnlagene, med unntak av [[Åsane Fotball|Åsane]] som gikk fra å være håpløst fortapt til å få muligheten mot nettopp Ålgård i siste kamp. Med tomålsseier ville Åsane beholde plassen i 2. divisjon, mens Ålgård ville klare seg med ettmålstap. Ålgård hadde mange store muligheter til å avgjøre kampen tidlig, men det var likevel Åsane som både tok ledelsen i første omgang og gikk opp til 2–0, bare ti minutter før slutt. Ålgård var så godt som klar for 3. divisjon. To minutt før slutt fikk Jonas Vølstad Fjeldsbø frispark på kanten av 16-meteren nede ved dødlinjen. Oddbjørn Sivertsen slo ballen inn i feltet på hodet til Baldvinsson som stusset den ned i føttene på Håvard Urstad som kranglet ballen over streken.<ref>[http://gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=19&I=22849&D=2 Berget plassen med et nødskrik]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Gjesdalbuen 27. oktober 2007</ref> Ålgård hadde med dette sikret plassen med minst mulig margin.
====Tilbake til start====
[[Fil:Tommy Bergersen.jpg|thumb|[[Tommy Bergersen]] for Ålgård FK i kamp mot [[Sandnes Ulf]] i 2. runde i NM [[4. juni]] [[2008]]. {{byline|Rune Sattler}}]]
Etter sesongslutt stod Ålgård igjen med 11 spillere fra sesongen 2007<ref>[http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article96567.ece «Spillerflukt i Ålgård»] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article96567.ece |date=20080218080022 }}, Stavanger Aftenblad 17. desember 2007</ref>, og klubben startet umiddelbart med å bygge laget på nytt. Klubben hentet Joakim Bjordal (fra B-laget), Stein Morten Hansen (Flekkefjord), Henrik Karlsen (Hana), Alexander Idland (Buøy) og Bård Tommy Karstensen (Sandnes Ulf) som erstattere for spillere som Robert Tveit (til Sandnes Ulf), Eikrem, Sivertsen (lagt opp), Høvring og Lende Fadnes. Senere gjorde Geir André Herrem helomvending og gikk på lån til klubben fra Bryne, etter at han først hadde signalisert at han ville slutte seg til SIF. Klubben mistet også keeperen Ole Fredrik Bergseth. Særlig oppsikt vakte klubbens forsøk på å lokke [[Ole Gunnar Solskjær]] til klubben.<ref>[http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article95832.ece «Solskjær-rykte blir styresak i 2.-divisjonsklubb»] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/2div3/article95832.ece |date=20080408170605 }}, Stavanger Aftenblad 4. desember 2007</ref><ref>[http://gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?iDisplayType=2&iCategoryId=19&iInfoId=23314 «Ålgård vil ha Solskjær»]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}, Gjesdalbuen 4. desember 2007</ref>

Sesongen 2008 startet positivt med poeng borte mot Viking 2 og Randaberg, samt seier hjemme mot Åsane. Laget ledet 2-0 mot Fana da en Fana-spiller ble skadet og spillet ble stoppet i 20 minutter.<ref>[http://www.lokalfotball.no/modules/module_123/proxy.asp?C=205&I=25469&D=2&mid=383 Uavgjort i dramatisk oppgjør]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Gjesdalbuen, 3. mai 2008</ref> Etter dette slet Ålgård med å komme i gang igjen, Fana tok ledelsen, men Ålgård sikret 3-3 og et nytt poeng. Laget var også ubeseiret etter å ha slått [[Kopervik Idrettslag|Kopervik]] i 1. runde NM, men så fulgte fem strake serietap. Ålgård ledet 2-0 mot Sandnes Ulf i 2. runde NM da det gjenstod et kvarter, men laget kollapset og tapte 3-2. Tapet var surt for Ålgård, særlig siden det var lokalrival Sandnes Ulf som var motstander, men verre var det at keeper Vidar Assersen ble skadet tidlig i kampen og ble fraktet til sykehus.<ref>[http://www.lokalfotball.no/modules/module_123/proxy.asp?C=205&I=26048&D=2&mid=383 Ålgård ute av cupen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, Gjesdalbuen, 4. juni 2008</ref><ref>[http://fotball.aftenbladet.no/nm/article109782.ece Offer for ambulanse-rot] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/nm/article109782.ece |date=20090608034148 }}, Stavanger Aftenblad, 6. juni 2008</ref> Ålgård hadde nå bare en keeper igjen, og hentet inn Pawel Folc fra [[Voll Idrettslag|Voll]] før kampen mot SIF. Mot [[Nest-Sotra Fotball|Nest-Sotra]] ble det endelig en seier, men tap borte mot Fyllingen gjorde at Ålgård tok ferie på 13.-plass med fattige ni poeng. Ålgård var igjen i bunnstriden. 

Etter sommerferien startet Ålgård sterkt mot Vard Haugesund og Os, men tapte klart mot SIF og Fana. Laget fikk lånt tilbake Robert Tveit som før sesongen gikk til Sandnes Ulf, og Oddbjørn Sivertsen trappet opp fra B-laget igjen. Ålgård hadde en meget sterk periode fra midten av august der de på syv kamper tok 15 poeng, med storspill mot Fyllingen (5-0), Os (3-0), Vard Haugesund (3-1 borte) og Lillestrøm 2 (4-1). Kampene var ofte jevne til langt ut i andre omgang, men Ålgård hadde god kondisjon og kom sterkt mot slutten av kampene. Vard tok for eksempel ledelsen rett etter pause, men en småsyk Geir André Herrem ble byttet inn, scoret tre mål på tolv minutter og sikret tre poeng i en viktig borteseier.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=20&I=27552&D=2&mid=65 |tittel=«Sørget for alle målene», Gjesdalbuen, 15. september 2008 |besøksdato=2008-10-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080919133908/http://gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=20&I=27552&D=2&mid=65 |arkivdato=2008-09-19 |url-status=død }}</ref> I alle de tre kampene laget spilte uavgjort, lå laget under og utlignet mot slutten av kampene. Laget kjempet plutselig i øvre halvdelen av den jevne 2. divisjonspulja. Men tre stortap gjorde at det likevel ble spennende før siste seriekamp, selv om det var svært usannsynlig at laget skulle rykke ned. Ålgård måtte tape med fire mål, Nest-Sotra måtte slå Os med ett mål (og ikke mer) i tillegg til at Fana måtte slå Åsane. Nest-Sotra vant 1-0, Fana slo Åsane, men Ålgård vant 3-2 hjemme mot Fløy etter scoringer av lagets toppscorer Herrem og Håvard Urstad (2 mål). Dette sikret en respektabel 8.-plass i en sesong hvor Ålgård mønstret et ungt lag. Laget hadde sine svingninger, noe som førte til stortap mot Fløy (1-6), Fana (1-5), Nest-Sotra (1-4) og Vindbjart (0-6), alle på bortebane, men vant også flere kamper klart. Før sesongen var ferdigspilt ble det klart at Tommy Bergersen ønsket å forlenge sin kontrakt med klubben.<ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=20&I=27823&D=2&mid=65 «Forlenger som trener, trapper ned som spiller», Gjesdalbuen, 19. september 2008]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
====Ny giv====
Sesongen var knapt slutt før klubben igjen var truet av masseflukt. Trener Tommy Bergersen fikk tilbud om å bli assistent-trener under [[Cato André Hansen]] hos 1.-divisjonslaget SIF, Herrem og Fjeldsbø var ønsket av Bryne, mens SIF også ønsket Urstad. Bergersen valgte derimot å bli værende<ref>{{Kilde www |url=http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=29024&C=20&D=2&mid=65 |tittel=«Bergersen takket nei til SIF», Gjesdalbuen, 18. november 2008 |besøksdato=2010-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081206051533/http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=20&I=29024&D=2&mid=65 |arkivdato=2008-12-06 |url-status=død }}</ref>, fulgt av de tre spillerne.<ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=29694&C=20&D=2&mid=65 «ÅFK-helten har bestemt seg», Gjesdalbuen, 23. desember 2008]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=29675&C=20&D=2&mid=65 «Fjeldsbø vraket Bryne», Gjesdalbuen, 22. desember 2008]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Isteden hentet klubben inn Per Undheim fra [[Klepp Idrettslag|Klepp]], Geir Håkon Valland og [[Espen Sola]] fra Sandnes Ulf og Tore Rylandsholm fra [[Tornado Måløy Fotballklubb|Tornado]].
[[Fil:Åfk viking 2009.jpg|thumb|Peter Ijeh (Viking) og Robert Tveit i kamp om ballen i 2. runde NM 28. mai 2009. Øystein Rugland til venstre med Henrik Karlsen i bakgrunnen. {{byline|Rune Sattler}}]]
Treningskampene vinteren 2009 var preget av mange og langvarige skader, og sesongen startet svakt. I begynnelsen av juni stod laget med kun 6 poeng på 7 kamper, men laget hadde vist bedring i slutten av mai gjennom uavgjort mot Åsane og Sandnes Ulf. I cupen gikk det bedre. Først vant Ålgård 3-2 etter ekstraomganger mot Fløy før Viking kom på besøk 28. mai. 2050 tilskuere på Ålgård stadion fikk se ÅFK gå aggressivt ut. Geir André Herrem scoret allerede etter 20 sekunder, men Viking kjempet seg tilbake og ledet 2-1 ved pause. Andre omgang startet på akkurat samme måte da Herrem utlignet direkte fra avspark. Viking gikk likevel videre da [[Peter Ijeh]] scoret etter 57 minutter.<ref>{{Kilde www |url=http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=33018&C=20&D=2&mid=65 |tittel=«5 centimeter fra ekstraomganger», Gjesdalbuen, 28. mai 2009 |besøksdato=2010-01-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090810213656/http://gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?C=20&I=33018&D=2&mid=65 |arkivdato=2009-08-10 |url-status=død }}</ref> [[Uwe Rösler]] kommenterte etter kampen at Ålgård «gjorde det vanskeligere for oss enn jeg ønsket».<ref>[http://fotball.aftenbladet.no/nm/article140452.ece «Rösler hyller Ålgård», Stavanger Aftenblad, 28. mai 2009] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/nm/article140452.ece |date=20100126144909 }}</ref>

Ålgård begynte å vinne kamper i juni og tapte ikke før 12. september hjemme mot Kopervik. Laget endte til slutt på tredjeplass bak Sandnes Ulf og Vard Haugesund. Laget scoret også mål i samtlige obligatoriske kamper i 2009. 

I november ble det kjent at [[Mons Ivar Mjelde]] gav seg i [[Bryne Fotballklubb|Bryne]], og Bergersen fikk jobben som ny Bryne-trener.<ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=36302&C=19&D=2&mid=84 «Tommy Bergersen blir Bryne-trener», Gjesdalbuen, 13. november 2009]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>[http://fotball.aftenbladet.no/forstediv/article155509.ece «Tommy Bergersen blir Bryne-trener», Stavanger Aftenblad, 13. november 2009] {{Wayback|url=http://fotball.aftenbladet.no/forstediv/article155509.ece |date=20091115204645 }}</ref> [[Ole Hjelmhaug]] fikk tilbud om å bli ny trener etter Bergersen, men valgte i stedet trenerjobb i [[Stord Sunnhordland Fotballklubb|Stord]].<ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=36440&C=19&D=2&mid=84 «Sier nei til ÅFK», Gjesdalbuen, 20. november 2009]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tidligere Bryne-trener [[Hans Olav Frette]] ble i stedet ny trener.<ref>[http://www.gjesdalbuen.no/modules/module_123/proxy.asp?I=36491&C=19&D=2&mid=84 «Frette ny ÅFK-trener», Gjesdalbuen, 24. november]{{Død lenke|dato=juli 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Frette fortsatte som trener i fire og en halv sesong, men klarte aldri å lede laget til opprykk slik klubben hadde satt som målsetning. 

==== Nedrykk ====
{{kildeløst avsnitt}}
Etter en svak sesongstart, valgte Frette å trekke seg som Ålgård-trener sommeren 2014. Tommy Bergersen overtok hovedansvaret for A-laget, og ledet laget ut sesongen. Den tidligere Bryne-treneren klarte ikke å snu den vonde trenden, og laget rykket ned til 3. divisjon etter 12 sesonger på nivå tre. 

I november samme år ble Geir Midtsian ansatt som ny hovedtrener og spillerutvikler i klubben. En rekke spillere valgte å forlate klubben etter nedrykket, og Midtsian måtte dermed bruke de første månedene i Ålgård til å stable på beina et nytt lag. I sin første sesong ledet han laget til tredjeplass, bak Pors og Frøyland. 

I 2016 rykket Ålgård ned til fjerdedivisjon.