Redigerer
Ålgård
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Historie== Ålgård hørte til [[Ganddal|Gand]] frem til 1634 da Gjestal skipreide ble opprettet. Fra 1600-tallet var Ålgård en postgård. Den indre armen av den vestlandske hovedveien ble i årene 1866–1869 ført frem til Ålgård. [[Lars Oftedal 1838-1900|Lars Oftedal]] opplevde stedet før veien og industren kom til Ålgård og skrev i ''[[Stavanger Aftenblad]]'': «Adkomsten var før 60-årene høyst ufullkommen og besværlig, særlig fra Bråstein i Høyland. Det var som å reise til fjells. Bakker opp og bakker ned, så bratte som hustak og så smale at det var et kunststykke for kjørende å komme forbi hverandre på noen steder, med svimlende stup ned mot [[elv]]en, så det var den visse død dersom noen tumlet utfor…» Ålgård omfatter gårdene [[Edland (gård i Gjesdal)|Edland]] gnr. 5, Berland gnr. 6 og Ålgård gnr. 7, og vokste frem etter 1870. Utover gårdsbrukene var det i 1870 bare to [[bygning]]er i Ålgård - to [[kvernhus]] som stod ved elven litt nedenfor [[Elveos|oset]] i Edlandsvatnet.<ref name="Reiseførar (Guide), Ålgård tettstad" /> Ålgård vokste opp rundt [[De Forenede Ullvarefabrikker]] (DFU), som ble grunnlagt av [[haugianere]]n [[Ole Nielsen]] som Aalgaards Uldspinderi i 1870. Fabrikken lå før dette på Eikeland i [[Sandnes]], men ble flyttet til Ålgård da de ønsket å ta i bruk nyere maskiner som ble drevet av fossekraft. I tillegg var det mange [[sau]]ebønder i området, noe som gjorde transporten av råmaterialene mye enklere. Ole Nielsen nøyde seg ikke bare med å bygge en fabrikk, men anla en bruksskole på slutten av 1880-årene. Fabrikken var med på å finansiere [[Ålgård gamle kirke|Ålgård kirke]], som stod ferdig to år etter at Nielsen døde. [[Fil:Ålgård Station.jpg|thumb|right|Ålgård stasjon, som er nedlagt, brukes nå som ungdomshus.<ref>{{Kilde www |url=https://www.gjesdal.kommune.no/aktuelt/ungdomshuset-stasjonen-er-apent-igjen.518815.aspx |tittel=Ålgård kommune om ungdomshuset Stasjonen |besøksdato=2017-11-22 |arkiv-dato=2017-12-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171201041419/https://www.gjesdal.kommune.no/aktuelt/ungdomshuset-stasjonen-er-apent-igjen.518815.aspx |url-status=død }}</ref> ]] [[Ålgårdbanen]], mellom Ålgård og [[Sandnes]], ble åpnet i [[1924]] og var første del av den planlagte [[Sørlandsbanen]]. Traséen ble sprengt til Kyllingstad i retning [[Vikeså]], men [[Stortinget]] omgjorde vedtaket om en indre trasé og la resten av banen om [[Egersund]].Banen er ikke nedlagt, det er driften som er innstilt på ubestemt tid. Lokale krefter jobber for gjenåpning. Strekningen Ålgård-Figgjo brukes til dresin og saktegående veterantog. Strekningen [[Ganddal]]-Vagle brukes av jbv til tungtrafikk frakt av trafo lastet på vogner.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-IkkeKommersiell-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med døde eksterne lenker
Kategori:Sider med brutte fillenker
Kategori:Artikler uten autoritetsdatalenker fra Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Søk
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Spesialsider
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Sideinformasjon
På andre prosjekter