Redigerer Ålesund (by) (avsnitt)

=== Stedsnavnet Ålesund ===
Det er ulike teorier til stedsnavnet Ålesund. Den mest kjente teorien, som også har vært størst utbredt på folkemunne, er en teori lektor [[Kristian Bugge]] lanserte i ''Aalesunds historie''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref> fra 1923. 

Denne teorien er at Ålesund fikk sitt navn via en sammensetning av ordene [[Europeisk ål|ål]] og [[sund]]. Ål fordi det ble sagt at sundet besto av ålegress som tiltrakk seg mye ål og dermed var rikt på ålefiske. Og ordet sund fordi sundet var et naturlig skille mellom [[Aspøy|Aspøya]] og [[Nørvøya]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|side=37|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref>. Denne teorien har derimot blitt utfordret flere ganger, spesielt på første halvdel av 1900-tallet. 

Petrine Stafset fra [[Aspøy|Aspøya]] presenterte en teori der hun hevdet at en måtte ta utgangspunkt i nærliggende stedsnavn for å finne opphavet til bynavnet<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-03-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=14|verk=Byvandring - Gater og steder i gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>. Rett ved sundet lå Olsplass, i dagens [[Apotekergata]], som frøken Stafset mente at det i nærheten av også måtte ligge et sund, derav Olssund. Som det videre via lokale dialekter, især dialekter fra [[Skodje]] og [[Borgund (Møre og Romsdal)|Borgund]], var vanlig å omgjøre ''o'' til ''å''. Derfra var ikke veien lang til Ålesund ifølge Stafset. Lektor Bugge forsvarte sin teori via ''Sunnmøre historielags tidsskrift'' fra 1927/28 at det i flere lokalområder rundt byen var vanligst å omtale Ålesund med åpen å-lyd som var i sterk kontrast til o-lyden som Stafset tok utgangspunkt i<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=14|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>. I forhold til Olsplass og dens plassering i nærheten av sundet kontrer Bugge med at Olsplass ikke kan føres lenger tilbake enn 1700-tallet, men at navnet Aalesund med ”aa” kan spores helt tilbake til 1500-tallet, dette var noe han hadde belyst allerede i boken ''Aalesunds historie'' (1923) og brukte igjen som argument mot Stafset<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021406079|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Kristian Bugge|dato=1923|språk=no|side=38|verk=Aalesunds Historie|forlag=|sitat=}}</ref>.

Flere andre teorier har blitt fremstilt, noen mindre historisk forankret enn andre. Byhistoriker [[Harald Grytten]] skrev i sin bok ''Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref> (1980) om en teori hentet fra boken ''Norske Stedsnavn/Stadnamn''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=|dato=1975|språk=no|verk=Norske Stedsnavn/Stadnamn|forlag=Grøndahl & Søn Forlag AS|sitat=}}</ref> (1975) der de skrev følgende om Ålesund: ''”Fyrsteleden i dette namnet kunne vera fiskenamnet ål, eller kanskje vel så rimeleg ål i tydinga stripe, (vass) renne”''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071506084|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=|dato=1975|språk=no|side=86|verk=Norske Stedsnavn/Stadnamn|forlag=|sitat=}}</ref>. Det er den siste delen Grytten blir oppmerksom på, der ål ses i sammenheng med sunnmørske uttrykk som djupålen eller bare ålen som via sunnmørske målfører karakteriseres som en dyp og smal forankring i sjøbunnen der det i utgangspunktet er relativt grunt farvann. Denne frasen i en sammensetning med [[sund]], utgjør Gryttens teori. Som han selv sier det: ”... foreløpig i alle fall”<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010072008051|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2018-02-09|forfattere=Harald Grytten|dato=1980|språk=no|side=19|verk=Byvandring I: Gater og steder i det gamle og nye Ålesund|forlag=|sitat=}}</ref>.