Redigerer Ålens svømmeblæremark (avsnitt)

== Utbredelse og skadevirkninger ==
Arten hører hjemme i [[Japan]], [[Taiwan]] og det østlige [[Kina]] og snylter der på ålearten ''Anguilla japonica'' uten å gjøre særlig skade. I 1969 ble det importert [[europeisk ål]] (''Anguilla anguilla'') til Japan for å dekke den store etterspørselen etter ål i Asia. Levende ål ble fraktet fram og tilbake mellom [[Europa]] og [[Øst-Asia]], og slik har sannsynligvis parasitten spredd seg til Europa.

Genetiske undersøkelser tyder på alle europeiske eksemplarer stammer fra en enkelt invasjon av svømmeblæremark fra Taiwan. Arten har også spredd seg til [[Nord-Amerika]], men de nordamerikanske individene stammer fra Japan. 

De første europeiske funnene ble gjort i [[Tyskland]] og [[Italia]] i 1982. Arten koloniserte nesten hele Europa i løpet av 1980-årene. Det første norske funnet ble gjort i et oppdrettsanlegg i [[Østfold]] i 1993. ''A. crassus'' ble påvist i Imsa på [[Jæren]], [[Drammenselva]] og [[Enningdalselva]] i 2008, og i Storelva ved [[Tvedestrand]] i 2010. Arten finnes sannsynligvis i mange vassdrag på [[Østlandet]].

Parasitten gjør stor skade på svømmeblæra med blødninger, [[infeksjon]]er og fortykket vegg. Svømmeblæra blir mindre elastisk, noe som gjør det vanskelig å justere [[oppdrift]]en for ulike dyp. Dette gjør ålen mer utsatt for [[predasjon]] fra [[fugler]] og rovfisk. Det spekuleres også på om parasitten gjør det vanskeligere for ålen å nå fram til gyteplassene i dypet i [[Sargassohavet]]. Bestanden av glassål som kommer til Europas kyster, er nå bare 1–5&nbsp;% av bestanden før 1980. Reduksjonen blir forklart på ulike måter, men ålens svømmeblæremark kan være en del av forklaringen.

I [[Fremmedartslista]] er ''Anguillicoloides crassus'' vurdert til ''svært høy risiko'' på grunn av moderat invasjonspotensial og høy økologisk effekt.