Redigerer
Åker gårds arkiv
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Om arkivet == Noe av arkivmaterialet er knyttet til Todderuds embetsførsel, mens det meste av materialet knyttet til [[Opplandske infanteriregiment|Opplandske Infanteriregiment]] er tatt ut og overført til [[Generalstabens krigsarkiv.]] Dette ble gjort av kaptein [[Carl Oscar Munthe]] i 1890-årene i forbindelse med hans bokutgivelse om Generalmajor Peder Todderuds innsats i [[den store nordiske krig]]. Tatt alder i betraktning, i tillegg til at de eldste dokumentene har blitt oppbevart i privat eie i overkant av 200 år før de kom i statsarkivets besittelse i 1929, er arkivets fysiske tilstand er relativt god. Statsarkivet i Hamar fikk overta arkivet under dramatiske omstendigheter, idet eieren av materialet var i ferd med å brenne det. Etter overtalelser fra daværende statsarkivar [[Gunnar Egil Christiansen]] ble arkivet overført til institusjonen i form av et depositum. Arkivet består av en stor dokumentsamling vedrørende eiendommen Åker i Vang prestegjeld i perioden ca 1670-1920. Her finner vi alt fra dagbøker, prekener og en stor samling med privat korrespondanse. Gjeldsbrev og annet viser den internasjonale kontaktflaten gårdens beboere hadde, samt at en stor lovsamling og samling av samtidige norske, tyske og danske aviser viser at man fulgte med i nyhetsbildet både nasjonalt og internasjonalt. Begivenhetene i 1814 er også dokumentert i dette arkivet, blant annet med avskrifter av flere taler holdt på [[Eidsvoll]] og flere grunnlovsutkast. Noe forvaltningsmateriale etter driften av Oplandske Infanteriregiment finnes også i arkivet, som til sammen utgjør 2,4 hyllemeter. Dette gardsarkivet er unikt siden det ikke finnes tilsvarende arkiv som dokumenterer driften av og livet på et adelig herresete her i landet på 16-1700-tallet. Adelige herreseter var det ikke mange av. Beboerne på gården var i nærmere 200 år av samme familie, noe som førte til at tradisjoner ble bragt videre samtidig som de fornyet seg. Skaperne av arkivet var i hele perioden ledende personligheter i regionen og innovatører innen landbruk, industri og handel på [[flatbygdene]]. Videre kan deler av materialet bringe ny viten om politisk tenkning, kultur og samfunnsforhold i hele landet, blant annet gjennom rapporter fra Eidsvoll våren 1814. Gardsarkiver finnes det mange av, og de fleste består gjerne av skjøter og andre tinglyste dokumenter vedrørende eiendommen. Det unike ved dette arkivet er både mengden av materiale samt de unike seriene som forteller noe om menneskenes liv og virke, ikke bare om kjøp og salg av eiendommen.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon