Redigerer «Trieste» (batyskaf) (avsnitt)

=== Kabinen ===
[[Fil:Bathyscaphe Trieste sphere.jpg|thumb|«Trieste»s kabin]]
Kabinen, med en diameter på 2,16 meter, var originalt laget i to deler, begge hos selskapet ''Acciaierie Terni'' i Italia. De to delene var smidd i [[rustfritt stål]], en legering av [[nikkel]], [[krom]] og [[molybden]], med en veggtykkelse på ni cm. Rundt døra og vinduet var veggen gjort tykkere, her var tykkelsen på 14&nbsp;cm.<ref name="Seven Miles Down">Piccard, J., Dietz, R. Seven Miles Down: The story of the Bathyscaph Trieste, G. P. Putnam’s sons, 1962</ref> Delene ble klemt sammen med to solide stålringer, som igjen ble holdt sammen med bolter. Nøyaktig formede kanter gjorde at skjøten ble helt tett under høyt trykk, og ekstra pakning var ikke nødvendig. Likevel er det montert en enkel pakning på utsiden, for å unngå at vann trenger seg inn i skjøten mens vanntrykket på utsiden av kabinen ikke er tilstrekkelig til å tette.<ref>[https://archive.org/details/earthskysea00picc Earth Sky and Sea] - Auguste Piccard, 1956 s 89-90 "Joining the hemispheres"</ref>

Vinduet i kabinen er laget i [[plexiglass]], den sterkeste formen for [[glass (materiale)|glass]] som fantes da ubåten ble laget. Det har en innvendig diameter på 10&nbsp;cm og en utvendig diameter på 40&nbsp;cm. Med en tykkelse på 15&nbsp;cm får mannskapet et synsfelt på ca 90˚. På grunn av formen blir vinduet holdt på plass av trykket, og ingen pakning er nødvendig. Kabinen heller 18° forover, slik at vinduet peker svakt nedover og slik at mannskapet lettere kan observere bunnen. Rundt dette vinduet er det boret tolv hull, hvorav åtte er til ledninger til elektriske apparater på utsiden, én er til dybdemåleren, én er til en luftslange for å blåse ut vannet av adkomstrøret når de når overflaten, og to er til snorkler som kan levere luft til mannskapet mens batyskafen er i overflatestilling. Snorklene er til tilfeller hvor mannskapet ikke kan komme seg ut av kabinen på egen hånd, og må oppholde seg om bord lenger enn planlagt. Dette kunne for eksempel skje dersom «Trieste» på grunn av tekniske problemer måtte slepes i land med mannskapet om bord.{{tr}}

Døra til kabinen er av stål, det samme som selve kabinen, med samme tykkelse og krumning, og blir på den måten en fortsettelse av kuleformen. Den er plassert rett overfor vinduet og sitter i et konisk hull, slik at om man forlenget kantene på døra ville de møtes i senter av kabinen. Dermed fungerer døra som en fortsettelse av veggene i kabinen og svekker den ikke vesentlig. Døråpningen er på det trangeste 43&nbsp;cm. Døra er hengslet på utsiden og har en veldig enkel låseskrue på innsiden, men holdes egentlig bare på plass av trykket. Den er fjærbelastet og glir lett opp, slik at den lett kan åpnes av mannskapet fra innsiden, til tross for den store vekten.<ref name=" The 1957 diving program of the bathyscaph Trieste ">[http://archive.org/stream/1957divingprogra00rech#page/n1/mode/2up] The 1957 diving program of the bathyscaph Trieste</ref> I midten av døra er et vindu tilsvarende det på andre siden av kabinen.