Redigerer «Stora Kraveln» (avsnitt)

== Historien ==
«Stora Kraveln» var admiralskipet for den dansk-svensk-tyske flåten som ble samlet ved Gotland sent i mai [[1535]] i [[grevefeiden]]. Etter [[Frederik I av Danmark og Norge|Frederik I]]s død brøt stridighetene ut om kongevalget idet de ulike tronpretendentene representerte viktige politiske interesser som fulgt til stor uenighet. Med den hanseatiske byen [[Lübeck]]s innblanding i borgerkrigen med deres støtte til grev Christoffer ble den danske borgerkrigen en nordisk storkonflikt mellom de fleste omkringliggende makter. Hertug Christian som ble hyllet som konge med mesteparten av det danske riksrådets støtte sendt bud til [[Gustav Vasa]] om å respektere den dansk-svenske traktaten om allianse mot Lübeck fra februar [[1534]].

Gustav Vasa intervenerte i den danske borgerkrigen og sendt 1elleve krigsskip ledet av admiral Måns Svensson Some til Gotland med 2&nbsp;500 soldater ombord. Der ventet den danske kongelige flåten på åtte skip og en jakt fra [[Norge]] sammen med en prøyssiske flåte på syv skip på svenskene. Etter den danske admiralen [[Peder Skram]] gikk om bord på «Stora Kraveln» dro den allierte krigsflåten sørvestover mot Bornholm.

Den 8. juni 1535 sloss den allierte flåten med den grevelige-lybske flåten på 26 skip i [[Slaget ved Bornholm 1535|slaget ved Bornholm]]. «Stora Kraveln» med støtte fra «Kamperman» angrepet de grevelige-lybske skipene og seilte mot admiralskipet [[«Mikael» (skip)|«Mikael»]]. Det ble raskt en duell mellom de to storskipene i den harde vinden med høy sjø som ikke gjorde det mulig å entre hverandre. Begge ble kraftig medtatt under kampene, «Stora Kraveln» mistet [[fokkemast]]en og måtte avbrøt kampen for reparasjon. «Mikael» til slutt kom seg vekk på flukt tilbake til [[København]].

I resten av krigen blokkerte den allierte flåten København fra sjøen i [[Øresund]]. Imidtertid hadde kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]] og [[Johan Rantzau]] kommet til [[Sjælland]] og startet en beleiring av den danske hovedstaden. [[Beleiringen av København 1535-1536|Beleiringen]] så flere mindre sjøtrefninger mellom den grevelige-lybske flåten og den allierte flåten. I sommeren 1536 kapitulerte københavnerne til den danske kongen.

«Stora Kraveln»s skjebne er dessverre ikke kjent. Den første flåtelisten for den svenske flåten er fra [[1564]], men det opprinnelige navnet «Elefanten» mente dette var erstattet av det nye storskipet [[«Elefanten» (skip)|«Elefanten»]] som ble kjølstrukket i [[1554]].