Redigerer «St. Oluf» (1570) (avsnitt)

== «St. Oluf» ==
Etter den store katastrofen ved [[Gotland]] 26. juli 1566 hadde de allierte Danmark-Norge og [[Lübeck]] bare rester tilbake av den tidlige storslagne krigsflåten etter et tap på 15 skip og over 5000 liv i løpet av én natt. Den dansk-norske kongen Fredrik II var blitt tvunget til å utruste krigsflåten med ekstraordinære midler allerede i forveien, og katastrofen kunne ha blitt ulykkesbringende om det ikke var for den svenske admiral [[Klas Horn]]s død i det samme året som tok pusten for godt ut av den svenske krigsflåten. Resten av krigsårene til sjøs var begivenhetsløst ettersom begge parter var meget utmattet og opptatt med å ruste ut nytt utstyr, hentet inn eller bygde nye skip, å kjøpe til seg skyts og krutt samt rekrutterte folk som høyst motvillig gikk med på å gå om bord på krigsskipene.

Intet av de tre storskipene som var beordret senest 1565 til 1566, så kamp, inkludert «St. Oluf». Erfaringene som var høstet under sjøslagene, hadde vist at [[admiralskip]]ene stort sett var i sentrum for kampene til sjøs mellom partene, og dermed måtte et admiralskip være meget stort, kraftig utrustet og tettpakket med stridsberedne menn klar til å slåss i meget blodige [[entringskamp]]er. Som et resultat ønsket den dansk-norske fellesflåten mye større skip enn normalt, og allerede i 1565 var de første handlinger om å skaffe seg slike storskip truffet. Fra Lübeck var flere skip deriblant «Fortuna» under oppføring som søsterskipet til [[«Der Adler»]] på vegne av Fredrik II. Kongen hadde også inntruffet en avtale med skipsbyggeren Frederik Brinck fra Amsterdam om å dra til Norge og bygge et skip etter den samme fasong som det gamle «Fortuna». Om denne opplysningen har noe forbindelse med byggingen av «St. Oluf» som startet i 1567, er ikke kjent ettersom kildebakgrunnen var meget uklart.

Et orlogsverft ble oppført på Hegdekjær så tidlig som i 1558 med en slipp for bygging av skip og godt tilgang på tømmer på et sted som også hadde vært benyttet for utskiping av trelast fra Strandfjorden. I årene mellom 1560 og 1587 var orlogsverftet under kongelige drift, men i 1566 var det besluttet om å anla provisoriske festningsanlegg før den planlagte byggingen av et storskip. Arbeidet på storskipet som deretter skulle het «St. Oluf», startet i 1567 med et fast arbeiderlag på opptil seksti mann samt bøndene i området. Storskipet ble sjøsatt om våren 1570, men var så kostbart at arbeidet deretter gikk langsomt idet krigen gikk mot slutten.