Redigerer «Samson» (gassballong) (avsnitt)

=== Joseph Tardini, italiensk-dansk ballongskipper ===
Giuseppe Giacomo Filippo Tardini (1817–1851) (i Norden kjent som Joseph Tardini) kom fra en velstående familie i hertugdømmet Modena, i det som i dag er Nord-Italia. Han hadde angivelig erfaring som rytter og holdt forestillinger i Monaco, da han fikk bud om at faren var død. Etter å ha avbrutt sitt engasjement og etter et arveoppgjør havnet den nå godt bemidlede Tardini i Danmark, tiltrukket av det nystartede sommertivoliet der. På starten av 1850 bestemte cirkus-kunstneren Tardini seg for, sammen med en fransk investor å bestille produksjon av en gassballong - delvis av silkemateriale - fra en produsent i Russland. Da den var klar valgte han til å begynne med, grunnet visse språkutfordringer, å satse på Sverige for sine første ballongoppvisninger siden hans kjæreste behersket språket.

De økonomiske utfordringene var enorme, men også de praktiske. Gassen som trengtes for fylling måtte produseres på stedet, gjennom den såkalte [[Cavendish metoden]], svovelsyre over jernfilspon som utvikler hydrogengass. I tillegg hadde Tardini også store problemer med å få i stand impressarioavtaler som var nødvendige for hans planlagte ballongoppvisninger. Redningen viste seg å bli det språkmektige og bereiste multitalentet '''Johannes Lass''', som da Tardini ankom Stockholm arbeidet som gartner: «saa heldig at møde den danske gartner Johannes Lass, som heroppe var beskæftiget med Haveanlæg og Bygning af Drivhuse paa det kongelige [[Rosendals slott|Lystslot Rosendal i Djurgården]]» (Heide, 1951). Hans yrke gjorde ham ikke ukjent med fysikk og kjemi. Dessuten hadde han allerede en stor interesse for ballongreiser, som hadde startet da han som barn fikk se en ballongoppstigning, og var med på en selv i 1840årene.

De ble nære venner, og Johannes Lass hjalp til både med forretningsforbindelser og jernfilspon. Dermed ble tre ballongoppvisninger arrangert på den kongelige Park Humlegården, under offentlig medvirkning og med kong Oscar I til stede. De videre planene innebar å forestå lignende oppvisninger i København, men den lønn Tardini kunne tilby lå meget langt under det Johannes Lass kunne tjene som gartner, noe han aktet å fortsette med i Lübeck – men først etter å ha bidratt til organisering av ballongreisene også i den danske hovedstaden.

På begynnelsen av august 1851 ankom så ballongskipperselskapet bestående av Joseph Tardini, Johannes Lass, den tyske ballongskredder Reinholt Haack og en svensk hjelpemann, til København. Trass en rekke komplikasjoner både organisatorisk og økonomisk, gjennomførte Tardini flere ballongreiser med start fra Tivoli og fra Christiansborg Slotts ridebane, noe som er beskrevet i flere sammenhenger. Disse kunne føre langt av sted, en luftseilas endte i Skåne i Sverige. I løpet av disse ballongoppvisningene eksperimenterte den cirkus-vante Tardini både med å la oppstigningene ledsages av fyrverkeri og med å bytte ut gondolen. Han hadde både forsøkt seg med en båt, og med noe så oppsiktsvekkende som en levende hjort (noen kilder omtaler også et levende reinsdyr, ved et tilfelle). Etter å ha fortsatt utover høsten annonserte Tardini at han i september ville avslutte sesongen, grunnet Nordens kjølige klima.

Denne siste ferden skulle imidlertid vise seg å få en langt mer markert og tragisk avslutning. Vinden førte «Samson», som denne gangen hadde tatt med en kvinne og hennes niårige sønn som passasjer, ut over Øresund. Og selv ikke etter å ha kastet ut all uviktig ballast mistet de fortsatt høyde. For ikke å havne i sjøen, tok Tardini av seg klærne og hoppet ut av ballongen i et forsøk på å minske vekten. Han greide imidlertid ikke å svømme til land og druknet. Passasjerene ble med ballongen inn over land og kom seg i sikkerhet.

[Kilde:  Heide, Fritz (1951): «Luftskipperen Joseph Tardini og han ballonopstigninger over København 1851»]