Redigerer «Samson» (1581) (avsnitt)

==Skipet fra Stjørdalen==
Et skipsverft var oppført i Stjørdal som het «Styredal» i eldre dokumenter fra slutten på 1500-tallet, som leverte flere orlogsfartøyer til kongen i årene 1577 til 1592. Arbeidet på et stort skip begynte i 1577, og etter flere års arbeid ble skipet ferdigbygget og gjort klart for leveranse i foråret 1582. 130 sjømenn ble sendt nordover til verftet mens skipet som ikke er navngitt for ettertiden, ble utrustet og lastet med mastetrær og tømmer som skulle til det kongelige verftet på Bremerholm i København. I høsten 1582 dro skipet av sted, men kom ikke lengre enn til Møre. Etter å ha blitt oppholdt av høststormene måtte skipet overvintret til det neste året. Siden forsvant alle sporene etter dette skipet som var bygd og sjøsatt fra beddingen på Holmen i Stjørdal.

Den danske skipshistoriker Jørgen H. Barfod tror skipet fra Stjørdalen i [[Trøndelag]] kan være det kongelige orlogsskipet «Samson». Skipet fra Stjørdal har blitt beskrevet i dokumentene for å være av omtrent samme størrelse som «Fortuna», en stor [[tredekker (marinefartøy)|tredekker]] med deplasement på 2100 tonn. Dimensjonene på tredekkeren som var sjøsatt og levert i 1566 er kjent; 48,9 meter lengde mellom stevnene og 14,4 meter bredde på skroget.<ref>Henrik Christensen, s. 32</ref> Et brev fra 1582 beskrevet skipet som en «fyrbase» (eldre begrep for artilleriskip), og opplysningene om bestykningen ombord på «Samson» viser at det var konstruert for å kunne bruke de tyngste skipskanoner.

Fra 1500-tallet var et stort antall fartøyer bygd og sjøsatt i Norge, men deres navner med få unntak har ikke blitt ført opp på flåtelistene som nesten bare nevner Bremerholmen som opprinnelsessted/byggested. Dermed kunne ikke Barfod gjøre annet enn å komme med en hypotese om at det norske storskipet fra Trøndelag kan være «Samson».