Redigerer «Riksnyckeln» (1617) (avsnitt)

==Vraket==
I 1600-tallet ble flere kanoner fra vraket, som lå på 8-15 meter dybde. I 1628 ble fire kanoner berget, deretter syv eller elleve andre kanoner i det neste året. Bergingsarbeidet kunne ha fortsette om det ikke var for høststormer. Vrakstedet kalles «Kanongrynnan» etter den lokale tradisjonen ettersom vraket dannet en grunn på havbunnen i Konabbsfjärden sørøst for Järflotta.

Det ble oppdaget på nytt i 1920 av fiskeren Erik A. Nordström som bare skulle fiske opp en [[dregg]] ved Viksten. Istedenfor fant han en kanon, og tok kontakt med bergingsfartøyet «Sigrid» som kom til funnstedet. I de neste dagene ble 7 bronsekanoner hevet, hvorav fem svensk og en polsk 12-punds kanoner. Flere kanoner og annet ble berget i løpet av årene fram til 1967 før vrakstedet ble erklært fredet med den ny loven om vern av [[fortidsminne]]r, ''fornminnelagen''. Men dessverre for sent for vraket som ble sprengt i stykker med eksplosiver og nesten alt trevirke var fjernet. En skjebne som også rammet vrakene etter [[«Riksvasa»]] fra 1623 og [[regalskipet «Riksäpplet»]] fra 1676.

Deretter ble vraket utsatt for arkeologiske undersøkelser fra 1968 til 1974, et av de siste funnene var en kanon som allerede ved forliset var meget gammelt; en bronsekanon støpt i 1525 med en innskrift som viser når og hvor den var støpt, i fristaden Danzig. Den var allerede over hundre år gammelt ombord i «Riksnyckeln». Flere kanoner av [[bronse]] er bevart hos Sjöhistoriska museet. Alt som gjenstår av vraket er deler av bordlegningen, akterskipet og bunnen sammen med ballaststein og tegelsteiner. Vraket var nesten fullstendig utslettet. Men skatten i krigsskipet var funnet av [[arkeolog]]ene, en sum på 1750 firkantede mynter, såkalte ''klippingar'' av [[kobber]].